StatoilHydro setter rekorder, både når det gjelder inntjening og klimagassutslipp, skriver Ingeborg Gjærum.

Tirsdag 13. mai kom tallene som viser at det går så det griner i StatoilHydro. Aldri før har et norsk selskap tjent mer penger enn StatoilHydro gjorde i løpet av årets tre første måneder. Selskapet sitter igjen med 16 milliarder kroner etter skatt i første kvartal. Samme dag kom tallene på norske utslipp av klimagasser i 2007. Klimagassutslippene i landet har aldri vært høyere. StatoilHydro har skylda.


Selskapets letevirksomhet har gitt oppmuntrende resultater så langt, sa Helge Lund da han la fram rekordtallene. Det er med andre ord grunn til å frykte nye forurensende prosjekter. For ny produksjon er avgjørende for StatoilHydro. Det er gått et år siden StatoilHydro investerte i oljesandproduksjon i Canada. I slutten av april 2007 kjøpte Helge Lund seg inn i North American Oil Sand Corporation (NAOSC) som utvinner olje på en ekstremt energikrevende - og forurensende - måte. Natur og Ungdom var overrasket og sjokkert. Pinlig for Norge, sa vi den gang. Da visste vi ikke hva vi hadde i vente. Verken Statoil eller Hydro var Natur og Ungdoms beste venner, men lite visste vi om at fusjonen skulle bety at enhver rest av miljøskrupler var kastet over bord. Helge Lund har styrt skuta med klar kurs mot miljøskandaler. Investeringen i NAOSC var bare begynnelsen på det som skulle bli et skandaleår for selskapet, sett med miljøøyne.

Det lyste i Jens Stoltenbergs øyne da han kunne erklære at Gazprom ville ha med seg StatoilHydro på Shtokman. I oktober ble det klart at selskapet fikk opsjon på 24 prosent på det gigantiske gassfeltet på russisk side av Barentshavet. Miljøbevegelsens skepsis ble møtt med at StatoilHydro skulle sikre miljøvennlig utvinning. Natur og Ungdom, som har jobbet med miljøvern i Russland gjennom en årrekke, er på ingen måte overbevist om at russerne vil plukke opp eventuelle miljøinnspill nordmennene måtte komme med.

At StatoilHydro ikke er noen god garantist for miljøvennlig petroleumsproduksjon, skulle imidlertid bli bevist to måneder seinere. 12. desember i fjor oppsto det et brudd i lasteslangen mellom Statfjord A-plattformen og bøyelasteskipet Navion Britannia. Først da det begynte å lysne av dag ved Statfjord-feltet, ble norgeshistoriens nest største oljeutslipp oppdaget. Selskapets egen granskingsrapport avdekket at det var både teknisk og menneskelig svikt som gjorde at det i 44 minutter strømmet mer enn 100 kvadratmeter olje per minutt ut i havet.

Utover høsten ble signalene om at det ikke bare var på Statfjord A at selskapet hadde problemer, stadig tydeligere. Etter at den første utbyggingen i Barentshavet ble startet opp høsten 2007, har Snøhvit slitt med store problemer. En oppstartsfase med noe høyere utslipp hadde StatoilHydro etter hvert kommet til at de trengte, og de hadde dermed sikret seg en «ekstrabevilgning» for CO{-2}-utslippene sine fra SFT. At det var en lekkasje i kjøleanlegget og at store deler av gassen derfor måtte brennes, var det ikke planlagt for. Disse ekstrautslippene gjorde at Norge satte foreløpig utslippsrekord i 2008. I tillegg til de 920000 tonn med CO{-2} Snøhvit vil stå for hvert år, har StatoilHydro i 2008 varslet ekstra utslipp på 1,5 millioner tonn. Tilleggsutslippet alene tilsvarer 600000 biler, og til sammen vil Snøhvit kunne stå for nærmere fem prosent av de totale norske utslippene i 2008. Det er grunnen til at vi om et års tid igjen kan utrope StatoilHydro til årsaken til skyhøye norske klimagassutslipp.

Helge Lund kan ikke ha tatt Snøhvit-problemene så tungt. Selskapet har foreløpig ingen holdbar strategi for å få løst vanskelighetene de står oppe i. I stedet har han reist rundt og mast om nye arealer midt i norske havområders indrefilet, Lofoten og Vesterålen.

Erik Solheims hint tidligere i vår om at kanskje ikke var et halvstatlig selskap sin oppgave å sette seg som mål å påvirke myndighetene «til å fatte mer miljøskadelige vedtak», ble på ingen måte tatt til følge. Lund må imidlertid smøre seg med tålmodighet - en ny vurdering av varig vern mot petroleumsvirksomhet eller åpning av Lofoten og Vesterålen skal først foretas i 2010.

StatoilHydro ser imidlertid ikke ut til å være den som setter seg ned og depper over at norske myndigheter holder sårbare områder stengt. De tok turen over til Alaska og i februar sikret de seg 16 letetillatelser i det svært sårbare Tsjuktsjerhavet. Oljeleting i Alaska har lenge vært en het potet i amerikansk miljødebatt og amerikansk miljøbevegelse ba den norske regjeringen gripe inn.

«Dette er deres vurdering,» sa statssekretær Liv Monica Stubholt i olje- og energidepartementet til kritikken mot StatoilHydro. Det bør være åpenbart for enhver at Helge Lunds vurderingsevne ikke er den beste når det gjelder miljø. Det er for meg uforståelig at ei regjering som sier at «Norge skal bli et foregangsland i miljøpolitikken» og vil at «Norge skal være en pådriver i det internasjonale miljøarbeidet» ikke er mer bekymret over hva landets mektigste og mest forurensende selskap foretar seg. Både når det gjelder faktiske utslipp, investeringer og Norges rykte som miljønasjon er StatoilHydro og Helge Lund en verkebyll og et problem det er på tide å gjøre noe med.
 

Søk i skattelistene

 

 

 TEGNESERIER - Dagens striper

Nemi av Lise Myhre

 |  Les flere i arkivet |  Les andre tegneserier

© Lise / distr. iblis@nemi.no