Det amerikanske stjerneforfatterparet Dave Eggers og Vendela Vida er på Oslo-visitt. Med innflytelsesrike McSweeney’s og The Believer har de skapt en ny type litteraturtidsskrifter.

I 1998 lanserte Dave Eggers litteraturmagasinet McSweeney’s. Hensikten var å publisere tekster andre tidsskrifter ikke ville trykke.


To år seinere ble imidlertid Eggers selv verdensberømt for boka «Et forbløffende talentfullt, dypt rystende verk». Magasinet hans ble snart fylt opp av anerkjente signaturers litterære bidrag, og et originalt og innflytelsesrikt fenomen i amerikansk bokbransje.

McSweeney’s, som kom ut en gang i kvartalet, var kjennetegnet av eksperimenter på flere måter - særlig med form og typografi: Serieskaperen Chris Ware redigerte en egen tegneserieutgave, et annet nummer utkom i en sigareske, et tredje ble spesialtrykket på Island. McSweeney’s ble en av de viktigste byggesteinene i Eggers’ stadig ekspanderende litterære rike.

I 2003 bidro han imidlertid til oppstarten av en publikasjon som de siste åra har fått vel så mye oppmerksomhet: Månedsmagasinet The Believer.

«VI VAR lei av å se det samme hver måned. Anmeldelser av den store nye boka som alle sa én ting: Ikke les den», sa The Believers redaktør (og forfatter og Eggers’ kone) Vendela Vida til The New York Times i 2005, i den ofte siterte artikkelen «Among the Believers».

Den lange saken var med på å gjøre både The Believer og publikasjonen som avisa posisjonerte som bladets motsetning, n + 1, til nasjonale nyheter. The Believer var bygd på en blanding av bokanmeldelser og lange intervjuer med forfattere og alskens kunstnere og tenkere som redaksjonen interesserte seg for.

Snart var også den britiske forfatteren Nick Hornbys lesespalte «Stuff I’ve Been Reading» på plass som fast månedlig innslag. Da han siden samlet spaltene i utgivelsen «The Polysyllabic Spree» (2006), skrev Hornby om magasinet: «Det var imidlertid selve The Believers natur som virkelig røsket opp i lesingen min, jeg håper for alltid. Magasinet (…) er ei bred kirke, og alle slags skribenter (og kunstnere, filmskapere og andre kreative typer) er velkomne til å stå på prekestolen, men det har ett bud: DU SKAL IKKE SLAKTE NOEN. Slik jeg forstår det, ønsket grunnleggerne av magasinet ett sted, ett lite hjørne av verden, der forfattere kunne være sikre på at de ikke skulle bli banket opp; forutsigbart og deprimerende nok ble denne ambisjonen nådeløst drevet gjøn med…».

BLANT DEM som reagerte, var altså de unge elitistene i n + 1, som var ytterst skeptiske der The Believer var entusiastisk.

Parallelt med at Dave Eggers ble en feiret forfatter, ble han et yndet mål for latterliggjøring blant mer teoriglade litterater: Ifølge spalten «Den intellektuelle situasjon» i debutnummeret av n + 1 (2004), er Eggers «muligens en betydelig forfatter», men hans genialitet ligger i å skape «institusjoner for en mindre elitistisk litterær kultur» - magasiner som McSweeney’s og The Believer.

Om miljøet n + 1 kaller «Eggersards», hevdet tidsskriftet at «intellekt interesserte dem ikke, men barn gjorde. Barndom er fortsatt ledemotivet deres». Om The Believer, som n + 1 anser som «nøkkelobjektet» for Eggersardenes intellektuelle utvikling, skriver tidsskriftet at «Bare tro er fiendtlig innstilt til hele ideen om tenkning».

NÅR MAN LESER The Believer, som nå er ute med sin femtitredje utgave, er imidlertid inntrykket et ganske annet enn det godtroende preget n + i harselerer med.

Surheten og selvrettferdigheten som kjennetegner enkelte liknende publikasjoner, er ganske visst fraværende. Vendela Vida har erstattet den med en lett og stort sett inkluderende tone, og en nysgjerrig åpenhet for et bredt - og alltid interessant - spekter av emner: «Den unge Marx’ sorger» én måned, et «ekstremt langt» David Foster Wallace-intervju en annen, en Per Petterson-tekst i nummeret som er ute nå.

The Believers fantasirike essayistikk og kulturjournalistikk er preget av en begeistring for både høyt og lavt som er sterkt smittende, og som bidrar til at det velformgitte (og reklamefrie) bladet lever opp til arbeidstittelen det en gang bar: The Optimist. For øvrig ble den driftige Eggers’ imperium for et par år siden utvidet nok en gang: I porteføljen har han nå også DVD-magasinet Wholphin.
 

Les også

Søk i skattelistene

 

 

 TEGNESERIER - Dagens striper

Pondus av Frode Øverli

 |  Les flere i arkivet |  Les andre tegneserier

© Øverli. distr. strandoverli@yahoo.com