Hvordan kan bøker forandre verden? Det spørsmålet har sakprosaprofessor Johan Tønnesson og kulturredaktør Hege Duckert måttet spørre seg. De to har sittet i juryen til Dagbladets sakprosakåring
Dagbladets sakprosakåring
• I sommer kårer Dagbladet de 25 viktigste norske sakprosabøkene etter 2. verdenskrig.
• Prosjektet har fått tittelen «Bøkene som endret Norge».
• Eksterne jurymedlemmer har vært sakprosaprofessor Johan Tønnesson, redaktør av Prosa Karianne Bjellås Gilje, førsteamanuensis Cecilie Naper ved
Høgskolen i Oslo, historiker Fredrik Thue og sakprosaforsker og direktør i Nynorsk Kultursentrum Ottar Grepstad.
• Dagbladets medarbeidere i juryen har vært Hege Duckert, Simen Ekern, Kåre Bulie og Fredrik Wandrup.
• Resultatet av kåringen blir presentert på Dagbladets kultursider gjennom sommeren.
• Prosjektet har fått tittelen «Bøkene som endret Norge».
• Eksterne jurymedlemmer har vært sakprosaprofessor Johan Tønnesson, redaktør av Prosa Karianne Bjellås Gilje, førsteamanuensis Cecilie Naper ved
Høgskolen i Oslo, historiker Fredrik Thue og sakprosaforsker og direktør i Nynorsk Kultursentrum Ottar Grepstad.
• Dagbladets medarbeidere i juryen har vært Hege Duckert, Simen Ekern, Kåre Bulie og Fredrik Wandrup.
• Resultatet av kåringen blir presentert på Dagbladets kultursider gjennom sommeren.
- For en som tenker at bøker kan forandre liv og samfunn er det spennende å se hvilke som har vært de viktigste over tid, sier kulturkommentator i Dagbladet Hege Duckert.
Hun har vært et av jurymedlemmene i Dagbladets kåring av de 25 viktigste norske sakprosabøkene etter 2. verdenskrig. Listen vil bli offentliggjort i Dagbladet i løpet av sommeren.
- Sakprosa er et viktig kulturfenomen som det er viktig for meg å være med og løfte fram, sier Johan Tønnesson, professor i sakprosa ved Universitetet i Oslo, som også har sittet i juryen.
- Noen tenker at en sakprosabok er uttrykk for en ferdig vilje. Men tankene skapes mens boka blir til, og noen bøker får en slik betydning at folks måte å tenke på blir endret.
Matvaner og reisevaner
Tittelen på prosjektet er «Bøkene som forandret Norge». Hege Duckert er opptatt av hvordan sakprosa kan føre til endringer på en rekke områder av samfunnet.
- Bøker kan endre alt fra matvaner og reisevaner til hvordan akademikere tenker. Etterkrigstida er jo også en spennende periode for kvinner, og mange av de nye tankene, som diskusjonen rundt hva en familie egentlig er, startet med bøker.
Johan Tønnesson påpeker at bøker kan ha stor betydning for samfunnet uten å oppfordre til endring.
- Det finnes bøker som har vært viktige fordi de har vedlikeholdt samfunnet.
Han understreker også at juryen ikke har kåret de 25 beste norske sakprosabøkene.
- Det finnes bøker mange vil synes er blant de beste, andre som nok vil være mer omdiskutert, og enkelte der det kan diskuteres om det er sakprosa i det hele tatt.
Vanskelig å sammenlikne
Hege Duckert synes forholdet mellom spiss og bredde i utvalget er interessant.
- Hva er det viktigste? Det beste, eller det som har nådd mange mennesker? Som journalist er jeg opptatt av bredde, men det er bra vi har hatt en bredt sammensatt jury, med fagpersoner som kan avgrense det akademiske materialet.
Sakprosa omfatter alt fra kokebøker og reisehåndbøker til akademiske fagskrifter, og kan være vanskelige å sammenlikne seg imellom.

- Det er et veldig stort omfang bøker som har ført til morsomme og interessante diskusjoner i juryen, sier Johan Tønnesson.
- At det er vanskelig å sammenlikne bøkene er ingen ulempe i arbeidet, mener Hege Duckert.
- Noe av det mest spennende i juryarbeidet har vært å trekke inn bøker som publikum kanskje ikke venter å se på en slik liste.












Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen