«Den gode stat» er i ferd med å svekke de verdier som vårt samfunn i stor grad bygger på, gjennom innsamling og forvaltning av all verdens informasjon, skriver Jan Tore Sanner.

I Norge liker vi tanken på at staten vil deg vel. At staten vil sørge for at helsen din blir ivaretatt, at utdanningen du får er god og at du alltid kan føle deg trygg. Dette forutsetter tilgang på informasjon. Informasjon om enkeltpersoner danner grunnlaget for at staten kan gi tilbake godt helsestell, god utdanning og en trygg tilværelse. Og informasjon finnes i rikt monn. Helseopplysninger og sensitiv informasjon lagres i journaler og registre, i mapper fra barnehage og skole, i forskningsdatabaser og på trygdekontoret. Dine bevegelser registreres gjennom overvåkningskameraer, bomringpasseringer, kortbruk, mobilbruk og nettbruk.

Denne massive informasjonsinnhentingen og registreringen med påfølgende forvaltning, må høyere opp på dagsordenen i et personvernperspektiv. Det ser nå ut til at staten har kommet så langt i sitt arbeid med å ville oss vel, at store deler av livene våre er underlagt en eller annen form for overvåkning og kontroll. Høyre mener tiden er inne til å stille spørsmål ved om vi ser en uheldig samfunnsutvikling hvor «den gode stat» gjennom innsamling og forvaltning av all verdens informasjon svekker de verdier som vårt samfunn i stor grad bygger på; tillit mellom mennesker, rett til et privatliv, rett til å bestemme over eget liv, ytringsfrihet, rettssikkerhet og beskyttelse mot statlig overgrep.

Informasjon om din helse og din livsførsel skal gi grunnlaget for gode helsepolitiske beslutninger og tiltak. Informasjon om dine holdninger, din atferd, dine sterke og svake sider, din hjemmesituasjon, din sosiale og kulturelle bakgrunn, din mestringsopplevelse og din skolemotivasjon, fra barnehage til doktorgrad, kan i varierende grad være samlet inn og tilgjengelig for personer som defineres å ha interesse og behov for det. Kameraovervåkning i byrom, på busser, på arbeidsplasser og i skolegården, registrering av din trafikk på nettet og mobiltelefonen, registrering av passering av bomring og fotobokser, din spillaktivitet og transaksjonene på kontoen din, skal gi verdifull informasjon for å bekjempe hærverk, vold og økonomisk kriminalitet. Men spørsmålet er om det i gitte situasjoner ikke også kan brukes på mindre aktverdig vis. I tillegg er det et sterkt press på effektivisering og samordning mellom en rekke etater og offentlige instanser, og informasjonsflyten tiltar.

I dette landskapet av registrerte data er det mange som har ulike interesser av informasjonen. Politi, forskere, lærere, offentlig forvaltning, barnevern, arbeidsgivere og ikke minst kommersielle aktører som skal selge deg produkter, vil vite mest mulig om deg og ditt liv. I både inn- og utland er det eksempler på at sensitiv personverndata er kommet på avveie, et problem som lettere oppstår når mer informasjon samles inn gjennom flere instanser. Er det mulig å sikre data mot misbruk fra utro tjenere og snokere? Mye tyder på at det er naivt å tro at det er mulig å etablere systemer som garanterer mot personlig svikt eller som kommer datahackerne i forkjøpet. Svaret på utfordringen med å forvalte personlig data ligger derfor i å begrense og avgrense datamassen. Det er derfor viktig at man i denne debatten reiser spørsmålet hvor grensen skal gå når det gjelder mengden av data staten mener den rettmessig har krav og dens nytteverdi, veid opp mot negative konsekvenser for den enkelte og samfunnet.

Høyre har fremmet en rekke forslag i Stortinget for å styrke personvernet. Vi tror det må flere grep til for å kunne møte en verden med fri flyt av informasjon i til dels usikre systemer med mulighet for misbruk. Ikke minst ser vi at lagring av personlig data i ulike registre er en del av en stadig tøffere kommersiell virksomhet - utenfor statlig kontroll fordi informasjonssamfunnet gjør at disse dataene flyter på tvers av alle landegrenser. Høyre mener det er viktig at vi som borgere i langt større grad enn i dag bevisstgjøres om farer forbundet med å utgi personlig informasjon og hvordan informasjon kan misbrukes. Det må etableres en langt større aksept for at man i større grad velger å reservere seg fra deltakelse i prosjekter som samler informasjon om individer. Det bør etableres systemer som loggfører hvem som til enhver tid henter data om deg. Loggen skal gjøres tilgjengelig for den enkelte enten ved forespørsel eller i noen tilfeller uoppfordret. Offentlig informasjon, som for eksempel skattelister, bør gjøres tilgjengelig bare etter henvendelse. Det må etableres utstrakt tilsyn med at personlig data slettes i tråd med personvernloven. Det må etableres langt flere personvernombud enn vi har i dag, og Datatilsynet må tilføres økte ressurser.

Personvern er en helt sentral verdi for at vi skal føle at vi lever i et fritt og trygt samfunn tuftet på tillit mellom mennesker og mellom individ og stat. En naturlig konsekvens av et svakt personvern er at borgernes tillit til stat og trygghet for egen rettssikkerhet blir en trussel mot nødvendig og velbegrunnet informasjonstilgang i samfunnet vårt. Frykten for at informasjon misbrukes vil kunne skape et mer lukket samfunn. Derfor må det politisk handling til for å styrke personvernet.