BARNEVERN: Flere aviser har i sommer hatt debatter omkring barnevernet i forhold til barn som lever i vanskelige livssituasjoner. I Dagbladet har debatten de siste dagene (DB 10. og 14. juli) vært knyttet til barnevernsbarns rett til deltaking i beslutninger som berører dem selv. Både fagpersoner, departement og avisens redaksjon mener det er nødvendig å handle i henhold både til loven og ny kunnskap. Kompetansehevning av barnevernsansatte er nå satt i gang. Barneombudet blir bedt om å være pådriver. Og man etterspør administrative rutiner og prosedyrer for å sikre inkludering av barn i barnevernets beslutningsprosesser. Dette vil være steg i riktig retning.


Vår forskning om barn som har deltatt i egen sak i barnevernet har ledet fram til tre sentrale funn som bør være viktige når en skal implementere en ny praksis i barnevernet:

Barnas kompetanse og innsikt strakte seg lengre enn det som ble etterspurt av barnevernet. Ingen av barna syntes de hadde deltatt for mye eller at det hadde vært spesielt vanskelig å delta.

Selv når barna deltok, ble deres egne ønsker om endringer i fremtiden i begrenset grad fanget opp av barnevernet.

I svært få saker beholdt barnevernet barnets deltakelse i beslutninger gjennom hele saksgangen.

Barnevernet besitter betydelig kompetanse i å involvere barn – når de vurderer dette som viktig. Men den kompetansen anvendes aktivt kun når den enkelte barnevernsarbeider vurderer at det er til barnets beste. Norsk barnevern preges i dag av ulike fronter når det gjelder synet på barn. Det er enighet om at barn har rett til både beskyttelse og deltagelse. Men det er stor uenighet om hvordan vi kan ivareta dette. I fagtradisjonen har en ofte sett på barnevernsbarn som spesielt sårbare. Det å involvere barn i beslutninger rundt egen sak, blir da sett på som en ytterligere overlast. Konsekvensen er imidlertid at en overser de kompetanser barna har. I dagens samfunn er vi enige om at barn har rettigheter og er i stand til å forhandle med voksne om viktige valg i hverdagen. Men for barnevernsbarn er dette ingen selvfølge.

Hvis vi skal lykkes i å sikre barns rett til deltakelse i beslutninger som angår dem selv, må vi ta utgangspunkt i situasjonen som er i dag, hvor faglige motsetninger legitimerer at den enkelte barnevernsarbeider i praksis fritt kan velge om et barn skal involveres i saken sin eller ikke. I dansk barnevern må den enkelte barnevernsarbeider skriftlig begrunne hvorfor et barn eventuelt ikke skal snakkes med og involveres i egen sak. De største utfordringene slik vi ser det, er rett og slett å få barnevernsarbeidere til å anvende sin kompetanse. Derfor bør departementet i større grad vektlegge tidsfrister og krav om at kommunene følger norsk lov, enn henstillinger og innlæring av psykologiske samtaleferdigheter.