• Se Randy Newman framføre «A Few Words in Defence of Our Country»

CD: 40 år etter platedebuten («Randy Newman») og ni år etter at han sist utga et album med nye sanger («Bad Love») er Randy Newman (64) tilbake slik vi elsker ham: En slurresyngende pianoklunker med skalpellskarp satire og hjerteskjærende kjærlighetsviser på repertoaret. Melodisk og arrangementsmessig stramt fortøyd i sitt eget uttrykk fra 70-tallsklassikerne «Sail Away», «Good Old Boys» og «Little Criminals», byr han på 35 minutter tekstfest med snill New Orleans-r&b, vaudeville, country og effektive strykere som bærebølger, og om spilletida er kort, har «Harps and Angels» egenvekt som gjør den ruvende.

Det innledende tittelsporet, en skakk nær-døden-skildring («dere vet at jeg ikke er religiøs, men jeg sendte i vei en bønn for alle tilfellers skyld, man kan aldri vite») er rein, uforfalsket 70-talls-Newman, full av mer og mindre bister humor i tekst og tone.


Satiriker
«Losing You» er en enkel, inderlig sang om å savne, mens «A Few Words in Defense of Our Country» er satirikeren Newman på sitt beste. Deler av teksten sto som leserinnlegg i The New York Times i fjor, og handler om at selv om dagens amerikanske ledere er de verste USA har hatt, var tross alt Cæsar, Hitler, Stalin og kong Leopold av Belgia verre.

«Korean Parents» er en bisk anbefaling om å gi amerikanske barn koreanske foreldre for å få orden på hjem&skole-situasjonen, mens «Feels Like Home» er nok en kjærlighetssang av stort format, hentet fra Newmans 1995-musikal «Faust» og spilt inn av blant andre Bonnie Raitt, Emmylou Harris, Linda Ronstadt og Chantal Kreviazuk på «Dawson Creek»-albumet.


Norge
I «A Piece of the Pie», en runde med den amerikanske drømmen, synger Newman: «If you lived in Norway/You’d be fine right now/Get sick there/You make the doctor wait». I samme tekst får Jackson Browne og John Cougar en syrlig hilsen for sitt «engasjement», mens «Easy Street» er nok en dobbeltbunnet tekst om livet på solsiden.

Hele veien vil folk som har fulgt Randy Newman gjennom åra få assosiasjoner til låter som «Sail Away», «Political Science», «Marie», «I’ll Be Home» og mange andre, men snarere enn å terpe på egne klisjeer, jobber Newman ufortrødent videre med temaer han alltid har skrevet og sunget om: Det ensomme enkeltmenneskets desperate kamp på kanten av avgrunnen, samfunnets absurde feilsteg og de øyeblikkene som likevel fyller sjelen med en slags forsonende ro. Coverbildet er i så måte talende, en Newman i sin beste stas bak pianoet foran et bølgeblikkskur og en rad mopeder. Håp, ukuelig håp, tross alt.

Øverste hylle
Som alltid har Newman valgt musikere fra øverste hylle, denne gang blant andre bassisten Greg Cohen og pedal steel/slide-gitarist Greg Leisz. Det sier også noe om kontinuitet at Lenny Waronker er kreditert som medprodusent - han skaffet den unge Randy Newman platekontrakt for 40 år siden og skal ha sin del av æren for at en av popmusikkens fineste låtskrivere og mest særpregete utøvere fortsatt har noe å dele med omverdenen.

Waiting for the Sunrise David Vandervelde
Andrealbumet er et tradisjonelt steg tilbake.
[05.08.2008]

Never Never Love Pop Levi
Moro med holdbarhetsdato.
[05.08.2008]Double Bubble Stereo MCs
Gufs fra nittitallet.
[05.08.2008]Conor Oberst Conor Oberst
Høyt spill, ubokstavelig talt.
[05.08.2008]In The Slipstream Vol. 1 - Live Heroes & Zeros
Raust i langformatet.
[05.08.2008]Along Came a Spider Alice Cooper
Nærmer seg pensjonsalder.
[05.08.2008]A Certain Feeling Bodies of Water
Fortsatt lovende, men fortsatt bare lovende.
[05.08.2008]