annonse

Kjøp boka her!

Veien til Los Angeles

• Forfatter: Jon Fante
• Forlag: Arneberg forlag

RENESSANSE: John Fante (1909-1983).
Foto: SCANPIX

Emneord

bokmandag + boklista

Les også:
Rikt om fattigdom: Paul Colliers «De fattigste. Veien ut av uføret»

Kjærlighet i Maos tid. Yan Liankes «Tjen folket!»

BOK: Alle som har drømt om å bli en stor forfatter, og det er mange, vil kjenne seg igjen i John Fantes bøker om Arturo Bandini, den unge emigranten i 1930-årenes USA som har hodet fylt av grandiose forestillinger om sin egen uovertrufne storhet.

Samtidig kjemper han mot dagliglivets fortredeligheter; han tar de umuligste jobber for å holde sulten unna, og han skriver og skriver og skriver uten å få det til.

Og så er det jentene, som han med all sin oppdemte usikkerhet og underlegenhetsfølelse forakter og tilber.

Slik framstår Arturo både som ufordragelig besserwisser og sår sjel i et forfatterskap som minner mye om Knut Hamsuns ungdomsdiktning, samt seinere romaner av Charles Bukowski, som var en stor og hengiven beundrer av John Fante.

Et forord av Bukowski i 1980 til en ny utgave av Fantes trolig beste roman, «Spør Støvet» (… «jeg hadde funnet gull på søppelfyllinga») bidro sterkt til å skape ny interesse for John Fante, som hadde kommet i skyggen av samtidige amerikanske forfattere som Sherwood Anderson, John Steinbeck og Ernest Hemingway.


Fram i lyset
Nu utgir Arneberg forlag Fante på ny, slik at de fire bøkene i «The Saga of Arturo Bandini» kan bli tilgjengelig på norsk i sin helhet neste år.

Jo, John Fante, erklært favoritt av forfattere som Per Petterson og Frode Grytten, har fått en ny vår.

Første bind i kvartetten er «Vent til våren, Bandini!» fra 1938 som ble oversatt av Johan Borgen og utgitt i Den gule serie med forord av Sigurd Hoel i 1940. Romanen ble gjenutgitt i 2000 da Gyldendal markerte jubileet for den berømte serien på 101 titler med opptrykk av de 10 beste.

Her møter vi Arturo Bandini som innvandret gutt fra Italia til USA. Faren er en fattig, utro og drikkfeldig murer som strever for å holde liv i familien gjennom en kald vinter i Colorado. Mens Arturo lengter etter våren og kjærligheten, som det står på bokomslaget.

I hendene på en mindre forfatter enn Fante kunne denne oppskriften fort resultert i søtsuppe.

Men et direkte språk, usentimental humor, finsiktet psykologi og en sammensatt hovedperson, sendte «Bandini» direkte til litteraturens førstedivisjon. Romanen ble filmatisert i 1989 med Faye Dunaway og Joe Mantegna i hovedrollene.


Mesterverket
Allerede i 1939 forelå Fantes mesterverk, «Spør Støvet», som utilslørt viser forfatterens store beundring for Knut Hamsun:

«Det var en kveld jeg satt på senga i hotellrommet mitt på Bunker Hill i sentrum av Los Angeles. Det var en viktig kveld i livet mitt, for jeg måtte ta en avgjørelse om hotellet. Enten fikk jeg betale, eller så fikk jeg komme meg ut (….) et digert problem som krevde umiddelbar håndtering. Jeg løste det ved å slå av lyset å gå til sengs.»

Denne innledningen i «Spør Støvet» minner jo om hovedpersonen i «Sult» som en tidlig morgen sniker seg stille nedover trappene fra sitt kvistværelse «for ikke at vække min Værtindes Opmærksomhet..»

Tittelen «Spør Støvet» er hentet fra «Pan». Her forteller løytnant Glahn om Pigen i Taarnet: «Den anden elsker han som en Slave, som en gal og som en Tigger. Hvorfor? Spør Støvet på Veien og Løvet som falder (…)».

Sentralt i «Spør Støvet» er det sprøe kjærlighetsforholdet til den meksikanske «mayaprinsessen» Camilla Lopez, som serverer på kaféen der Bandini vanker.

Han ser på de utslitte skoene hennes og sier: «Må du understreke det faktum at du alltid har vært og alltid vil være en skitten liten dego?»

Bandini som selv vil rømme fra sitt italienske opphav og bli ekte amerikaner, tyr i sin selvforakt til den verste rasismen som kan ramme henne. Scenen kan også være en henvisning til Glahn som provoserer den lunefulle Edvarda ved å kaste skoen hennes til havs.

Også «Spør Støvet» er filmatisert. Salma Hayek spiller rollen som Camilla, og Colin Farrell framstiller, ikke helt overbevisende, unge Bandini.


Los Angeles
Tidligere i sommer utga Arneberg forlag «Veien til Los Angeles», den tredje og foreløpig siste romanen på norsk i kvartetten om Artur Bandinis besværlige liv. Roman frable først utgitt i 1985, altså etter at Fante var død.

Vi møter Arturo Bandini som 18-åring i «en leiegård rett ved siden av et hus hvor det bodde mange filippinere» sammen med moren og søsteren.

Arturo skal bli forfatter, han leser «Mennesket og overmennesket» av Nitetzche og føler seg høyt hevet både over naboer og egen familie. Etter å ha fått sparken som grøftegraver og diskenspringer blir han ansatt på en hermetikkfabrikk der han utmerker seg med å trakassere sine arbeidskamerater; for egentlig er han jo forfatter, en intellektuell som helst uttrykker seg i vendinger som at «det var en eterisk strålende natt.»

Alle sine tåpeligheter til tross, er unge Arturo Bandini framstilt med så mange formildende omstendigheter og så mye humor at vi alle må føle en slags godhet for denne dårskapens ridder.


Tung skjebne
Neste år kommer «Drømmer fra Bunker Hill» på norsk. Boka ble utgitt året før Fante døde i 1983. Forfatterens skjebne var tung. John Fante ble blind 69 år gammel på grunn av diabetes, og «Dreams from Bunker Hill» ble diktert til hans kone.

Etter mye oppmerksomhet i slutten av 1930-årene ble Fante glemt av det store publikum, og han måtte i flere år livnære seg ved å skrive filmmanus i Hollywood, «kristenhetens verste jobb». I dag har Johan Fante status som forfatternes forfatter.

LES OGSÅ: