Debatten fortsetter på Litteraturhuset i kveld.
Dagbladets sakprosakåring
2. Jens Arup Seip, Fra embedsmannsstat... (1963)
3. Hans Skjervheim, Deltakar og tilskodar... (1976)
4. Ottar Brox, Hva skjer i Nord-Norge? (1966)
5. Arne Næss, Filosofiens historie (1953)
6. Åse Gruda Skard, Ungene våre (1948)
7. Kjartan Fløgstad, Loven vest for Pecos (1981)
8. Jens Bjørneboe, Vi som elsket Amerika (1968)
9. Berit Ås, Kvinner i alle land... (1981)
10. Thor Heyerdahl, Kon-Tiki (1948)
11. A. Skouen, Rettferd for de handicappede (1966)
12. M. Gullestad, Det norske sett med... (2002)
13. Hanna Kvanmo, Dommen (1990)
14. Ingrid Espelid, Ber til bords (1967)
15. Erik Dammann, Fremtiden i våre hender (1972)
16. Åsne Seierstad, Bokhandleren i Kabul (2002)
17. Karin Sveen, Klassereise (2000)
18. Tove Stang Dahl (red.), Kvinnerett I-II (1998)
19. Gunnar Skirbekk, Nihilisme? (1958)
20. Rune Slagstad, De nasjonale strateger (1998)
21. Nils Christie, Hvis skolen ikke fantes (1971)
22. Carl Fredrik Wisløff, Jeg vet på hvem... (1946)
23. Knut Hamsun, På gjengrodde stier (1949)
24. Haakon Lie, Slik jeg ser det (1975)
25. Dagfinn Grønoset, Anna i ødemarka (1972)
Ikke alle er enige i at bøkene juryen har kommet fram til, er de 25 viktigste i Norge siden 2. verdenskrig. Andre påpeker mangler og hull i utvalget.
Hvor er høyre?
- Hvor er høyrebølgen i sakprosaen, spurte Torbjørn Røe Isaksen forrige uke, og fortsatte:
- Det er slående at Dagbladets liste over de 25 viktigste sakprosatitlene fra etterkrigens Norge er så å si uten liberale, liberalistiske og konservative bidrag, selv om politiske tekster er tungt representert.
Røe Isaksen konkluderer til slutt med at årsaken til dette ikke alene er juryens sneverhet. Han påpeker at det både var og er en prekær mangel på sakprosa skrevet med utgangspunkt på høyresiden, det være seg liberal eller konservativ.
For kritisk?
Noen dager tidligere skrev historieprofessor Einar Lie at Dagbladets kåring har blitt en liste over dem som kritiserte - ikke dem som bygget - Norge, og spurte:
- Tror ikke juryen at sosialøkonomer, biologer, petroleumsingeniører og bedriftsledere har hatt noen innflytelse på etterkrigstidens Norge?
Einar Lie sitter i panelet når Dagbladet inviterer til sakprosadebatt på Litteraturhuset i Oslo i kveld klokka 19.00. Det gjør også Torbjørn Røe Isaksens Minerva-kollega Jan Arild Snoen.
Maktesløse bøker?
I tillegg til å diskutere innvendingene Lie og Røe Isaksen - og andre - har kommet med, spør debattstyrer Marte Michelet også:
Er bøkene på Dagbladets liste maktesløse? Skjer endringene egentlig i vitenskapens, næringslivets og byråkratiets lukkede rom? Hvilken sakprosa preger Norge i dag?
Debatten finner sted på Litteraturhuset i Oslo i kveld klokka 19.00. Dagbladet.nos livedekning utgår dessverre på grunn av endringer i nyhetsbildet.

BIRGITTE MANDELID

Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen