BOK: Newyorkeren Siri Hustvedts «Det jeg elsket» (2003) var en internasjonal suksess som ble viet ekstra oppmerksomhet her hjemme.

Hustvedt har vokst opp i USA, men har norsk mor og norsk-amerikansk far. I «Når du ser meg» velger hun å gjengi sin avdøde fars erindringer ordrett. Han forteller om en oppvekst i et fattig innvandrermiljø, der 1920-årenes depresjon rammet hardt.

For dem som er opptatt av selvbiografiske trekk i skjønnlitteratur, kan det også nevnes at en sentral person i boka er kvinnelig forfatter, har en voksen datter og er gift med en særdeles berømt forfatter. Alt dette i likhet med Hustvedt selv, hvis ektemann heter Paul Auster.


Psykoanalytiker
Det er nok likevel et blindspor å lese denne romanen som en slags fordekt selvbiografi.
 
Jeg-personen Erik bor i Brooklyn, og er en middelaldrende psykoanalytiker. Han og søsteren Inga rydder i sin avdøde fars papirer, og finner brev som tyder på at faren kan ha hatt en dramatisk forhistorie.

Parallelt har Inga blitt enke etter forfatteren og kvinnebedåreren Max. Her dukker det opp fortidsspøkelser i form av en hevngjerrig journalist, noen avslørende brev, en tidligere elskerinne og muligens et «uekte» barn.

Den nyskilte og ensomme Erik forelsker seg samtidig i leieboeren, en nydelig jamaikansk kvinne med en liten datter. Også hun har en mystisk fortid, og forfølges av en muligens farlig eksmann.


Bevissthetsvandrer
Det er med andre ord mange hemmeligheter som skal avdekkes i denne boka som sentreres rundt identitetsproblematikken. Og der alle på en eller annen måte lider av et mentalt traume.

Erik er deprimert. Inga er tidligere epileptiker som lider av sterke hodepineanfall. Hennes datter er traumatisert etter å ha opplevd 11. september. Mens faren synes å ha vært en såkalt fugeur, som foretok bevissthetsvandringer når virkeligheten ble for voldsom.

I tillegg får vi innblikk i noen av pasientene til Erik, som jo alle kan falle inn under en eller annen diagnose.


Nesten lytefritt
Hustvedt er en sjeldent finstemt forfatter, og en særdeles dyktig litterær håndverker som skriver nesten lytefritt.

Like håndverksmessig dyktig har oversetteren Bodil Engen vært, i en bok som inneholder vakre og overraskende bilder som: «Drømmenes økonomi er nøysom.» Eller: «Språket er ofte så spinkelt, tenkte jeg; en tynn tråd av overført viten uten noen virkelig mening.»

Boka er skrevet som en slags bevissthetsstrøm gjennom Eriks jeg-stemme, der Hustvedt får til svært elegante overganger mellom de ulike temaene og biografiene.


Ikke helt vellykket
«Når du ser meg» synes i utgangspunktet som en nokså tradisjonelt god roman med saftige mysterier og like saftige avsløringer. Her snyter Hustvedt oss.

Hun underviser i skriving på en psykiatrisk klinikk, og synes opptatt av å utforske skillet mellom kunst og galskap.

Utover i boka får språk og tema en tiltakende terapeutisk vri, der fortolkninger av drømmer og tegninger blir vel så sentralt som de «faktiske» hendelsene. Avslutningen smuldrer nesten opp til en slags forløsende terapitime, der det meste forklares gjennom symbolikk og traumer.

Ikke helt vellykket etter min mening.