NY NETTLESER Chrome er Googles nye nettleser.

Men i nettalderen er det verken den slitne programvaregiganten Microsoft eller den stadig mer aggressive outsideren Apple som viser de mest ekspansive taktene. Det er Google.

Men til nå har Google holdt seg unna det som helt åpenbart tegner til å bli nettalderes klart viktigste programvare: Selve nettleseren. Google har levert tjenestene, andre har bygget vinduet du bruker mot disse tjenestene.

Til nå. Tidligere denne uka lanserte Google nettleseren Chrome. Noen var imponerte over Chrome, mens andre mente den ikke representerer noen vesentlig videreutvikling av nettleseren.

At Google går i konkurranse med Internet Explorer, Firefox, Safari, Opera og de andre aktørene i nettelesermarkedet, har mange interessante og potensielt problematiske sider.

ET SKUMMELT EKSEMPEL på hvordan det da kan gå, fikk vi med den første utgaven av sluttbrukeravtalen man må akseptere for å laste ned Chrome. Der het det blant annet (min oversettelse):

Ved å sende inn, poste eller vise innholdet gir du Google en evigvarende, ugjenkallelig, verdensomspennende, royaltyfri og ikke-eksklusiv lisens til å reprodusere, tilpasse, modifisere, oversette, publisere, framføre, framvise og distribuere alt innhold du sender inn, poster eller viser på eller via tjenestene.

Google mente altså at de har rettigheter til alt du publiserer via nettleseren deres!

Reaksjonene lot ikke vente på seg. Her er det snakk om komplisert opphavsrettsjus, og om lange og innfløkte juridiske formuleringer som lett kan mistolkes. Likevel kan det ikke være tvil om at formuleringer som kanskje gir en viss mening om man laster opp innhold til en Google-eid tjeneste, blir direkte absurde når de brukes for eksempel på en nettleser som Chrome.

AT GOOGLE skulle ha noen som helst slags rettigheter til innhold du eller jeg publiserer ved hjelp av Chrome til for eksempel en privat blogg, en hvilken som helst nettside eller til delingstjenester som Flickr, Twitter, Facebook og YouTube, er selvsagt fullstendig meningsløst.

Google tok heldigvis til nettvettet, og fjernet hele formuleringen.

Det eneste som står igjen i sluttbrukeravtalen nå, er en setning som har vært der hele tiden, men som mange av de mest høyrøstede kritikerne de siste par døgnene nok har gått glipp av.

Der heter det at brukeren beholder sin opphavsrett og alle andre rettigheter man har til materialet som publiseres.

Faren tilsynelatende over for denne gang, altså. Men en ikke ulik tekst finnes i avtalevillkårene for Google Docs, og som ReadWriteWeb påpeker, har selskapet med mottoet «don't be evil» etterhvert opparbeidet seg en ganske lang historie med tiltak som er problematiske i et personvernperspektiv.

NETTET UTGJØR en stadig større og viktigere del av tilværelsen til de fleste av oss. Det er slett ikke uproblematisk at ett enkelt selskap kontrollerer en stadig større del av dette digitale livet.

Særlig ikke når Google utviser så svak dømmekraft (eller i beste fall dårlig kvalitetskontroll, hvis det hele var en klipp-og-lim-glipp fra en tidligere lisensavtale) som selskapet gjorde denne uka - helt til nettbrukerne sa stopp.