Men jorda går ikke under.

VOLDSOMME DIMENSJONER: En av detektorene som skal fange opp resultatene av LHCs partikkelkollisjoner. Foto: CERN

VOLDSOMME DIMENSJONER: En av detektorene som skal fange opp resultatene av LHCs partikkelkollisjoner. Foto: CERN

(Dagbladet.no): Forskerne håper den skal lære oss mer om hva som skjedde ved universets begynnelse. En liten gruppe pessimister frykter at den kan bety slutten.
SISTE INNSPURT: En ingeniør monterer en av de siste delene av det gigantiske puslespillet som utgjør verdens største partikkeaksellerator. Foto: CERN

SISTE INNSPURT: En ingeniør monterer en av de siste delene av det gigantiske puslespillet som utgjør verdens største partikkeaksellerator. Foto: CERN

HIGGS BOSON: Grafikk som viser en datasimulering av forekomsten av Higgs boson, en hypotetisk elementærpartikkel som forskerne håper skal dukke opp etter protonkollisjonene i morgen. Foto: CERN

HIGGS BOSON: Grafikk som viser en datasimulering av forekomsten av Higgs boson, en hypotetisk elementærpartikkel som forskerne håper skal dukke opp etter protonkollisjonene i morgen. Foto: CERN



Large Hadron Collider (LHC) er verdens største partikkelaksellerator, og i morgen tidlig startes den for første gang.


Gjenskaper «The Big Bang»
Dypt under bakken under CERN-instituttet i Sveits (og delvis over grensa til Frankrike) går en perfekt sirkelformet tunnel med en omkrets på 27 kilometer. I morgen tidlig klokken 09.30 starter et historisk eksperiment når forskerne for første gang fyrer av en stråle med protoner gjennom hele tunnellen.
 
Blir det første forsøket vellykket, skal det senere sendes motgående stråler begge veier, som kolliderer med voldsom energi og forhåpentlig skaper reaksjoner som gir ny kunnskap om de første øyeblikkene etter universets tilblivelse - The Big Bang.

Denne kunnskapen håper forskerne skal fylle igjen noen av hullene i den såkalte standardmodellen. Den er det nærmeste vitenskapen er kommet en helhetlig teori innenfor teorietisk partikkelfysikk, i et forsøk på å bygge bro mellom Einsteins relativitetsteori og kvantefysikken.

LHC er et globalt samarbeidsprosjekt mellom tusenvis av forskere, ingeniører og studenter. Prislappen på 40 milliarder eller mer gjør det til menneskehetens største og dyreste eksperiment.


Gud-partikkelen
Går det som de ansvarlige håper, vil det i løpet av en ufattelig liten brøkdel av et sekund blant mye annet rart skapes en hittil usett partikkel som kan registreres av de fire gigantiske, følsomme detektorene som er bygget rundt punktene der de to protonstrømmene kolliderer i en «sprut» av energi og masse.

Det er en foreløpig hypotetisk elementærpartikkel kalt Higgs boson, eller «gud-partikkelen», forskerne håper skal vise seg.

Gjør den det, er forskerne nærmere å forstå hvordan partikler uten masse kan skape masse av materie. Dermed er man også nærmere innsikt i hva som skjedde i de første øyeblikkene etter universets fødsel, The Big Bang, i hvordan vårt univers ble til og i hvordan alt henger sammen.


Svart hull?
Forskerne håper også på nytt innsyn i andre former for «svart materie» - de mener nemlig å kunne fastslå at vi til nå bare har observert fire prosent av all masse i universet.

Men ikke alle er like begeistret for at man tøyser med grunnkreftene i universets tilblivelse. Går det som mer pessimistiske forskere og vanlige borgere frykter, kan kollisjonen få relativt uhyggelige følger.

De frykter at kollisjonen kan skape ett eller flere mikroskopiske, svarte hull. Svarte hull har som kjent en ekstremt stor masse - så stor at skeptikerne frykter at et svart hull under bakken i Sveits skal vokse til det blir så kraftig at hele jorda suges inn av gravitasjonskraften.

I så fall er det «svupp!» og farvel. Enkelte blant dem som frykter svart hull-dommedag mener imidlertid at det kan ta inntil 50 måneder før hullet er vokst seg stort nok til å sluke jorda.


- Ikke farlig
Den pensjonerte stråleinspektøren Walter Wagner og vitenskapsjournalisten Luis Sancho står bak et søksmål anlagt mot amerikanske myndigheter og Europadomstolen, der de forsøker å få stanset hele prosjektet. Men Wagners og Sanchos spekulasjoner avfeies som useriøse i vide vitenskapelige kretser, og søksmålet har så langt ikke ført til forsinkelser i nedtellingen.

En ny, omfattende forskningsrapport beroliger dessuten de engstelige blant oss: Naturlig kosmisk stråling har allerede utsatt jordkloden for hundrertusener av tilsvarende kollisjoner mellom partikler, uten at noen har sett snurten av et sort hull. Skulle et slikt oppstå under bakken i Sveits i morgen tidlig, vil det forsvinne igjen like fort som det oppstod, beroliges det.

Engstelige sjeler vil muligens også finne en viss beroligelse i at de første avfyringene av strålen ikke skjer med full energi. Og uansett skal det altså ikke kunne oppstå noen svarte hull ved den første enveis-avfyringen i morgen tidlig.

Fysikkgeniet Stephen Hawking mener også at forsøket er fullstendig ufarlig. Og ikke bare det: Han mener det er avgjørende viktig for menneskehetens overlevelsesmuligheter.

Tidspunkt for første avfyring av protonstråler begge veier er foreløpig ikke kunngjort. Men kanskje kan det være en idé å sprette en litt ekstra god flaske vin i kveld, bare sånn for sikkerhets skyld?



Egen LHC-ræpp
Og mens du venter på nedtellingen mot 09.30 i morgen, kan du eventuelt se denne meget informative (skjønt musikkfaglig noe pinlige) videoen, der en gjeng ansatte ved CERN forteller oss vanlige dødelige historien bak menneskehets største og dyreste vitenskapelige eksperiment - i rapformat:

 

Les også