SEX I BARNEBØKER: Med sin nye bok «Tjuven» presenterer Rune Belsvik småskolebarn for porno og skildrer tre klassekamerater (ca. 7 år?) som tilfredsstiller seg seksuelt med utgangspunkt i et pornoblad. «Det kjem eit bilde av ei dame som ligg på rygg. Ho har føtene ut til sidene. Ho held fingrane slik at det går an å sjå opninga i tissen.»
Dagbladets anmelder Cathrine Krøger er negativ og mener boka bør utstyres med varseltrekant.
Moraldebatten gnistrer på bloggene, mellom formidlere som ikke synes porno egner seg for leserne av lettlestbøker, og forfattere som forsvarer retten til å skrive hva de vil. Rune Belsvik sier at handlinga bygger på selvopplevde hendelser. Han mener at han har skrevet barnevennlig om seksualitet på en måte som kan fungere som motvekt til all pornoen som allerede florerer på gutterommet.
Uansett hvilken side man velger i moraldebatten, kan vi være enige om at Belsvik har skrevet en bok som ikke passer for alle i gruppa boka lanseres for, 9-12-åringer. Barnebokforfatterne i dette landet har kjempet hardt for å overvinne kravet om at enhver barnebok skal passe for ethvert barn i en bestemt aldersgruppe.
Grensesprengende bøker er nødvendige for å løfte barnelitteraturen til et felt for pulserende skrivekunst. Da ender vi nødvendigvis opp med en del eksperimentelle bøker som trenger mye hjelp fra en litteraturformidler for å nå fram til nettopp sine lesere. Belsviks bok gir formidlerne en utfordring i særklasse.
Behøver man kjenne barnebokfeltet for å bestemme hvilke bøker barn bør skånes for? Altfor mange bibliotekarer, lærere og foreldre har uttalt seg i denne debatten uten å ha lest boka. Det synes i overkant banalt når forfatteren beskyldes for å være en gris, mens litteratureliten stempler kritikerne som moralister. Vi må huske at formidlerne trenger denne debatten for å kunne gjøre jobben sin.
Langt flere må lese og uttale seg om «Tjuven» før vi kommer nærmere svaret på viktige spørsmål: Hvem passer eksperimentelle bøker slik som Belsviks bok for? Og hvordan presenterer man den for hvilken målgruppe?
Dagbladets anmelder Cathrine Krøger er negativ og mener boka bør utstyres med varseltrekant.
Moraldebatten gnistrer på bloggene, mellom formidlere som ikke synes porno egner seg for leserne av lettlestbøker, og forfattere som forsvarer retten til å skrive hva de vil. Rune Belsvik sier at handlinga bygger på selvopplevde hendelser. Han mener at han har skrevet barnevennlig om seksualitet på en måte som kan fungere som motvekt til all pornoen som allerede florerer på gutterommet.
Uansett hvilken side man velger i moraldebatten, kan vi være enige om at Belsvik har skrevet en bok som ikke passer for alle i gruppa boka lanseres for, 9-12-åringer. Barnebokforfatterne i dette landet har kjempet hardt for å overvinne kravet om at enhver barnebok skal passe for ethvert barn i en bestemt aldersgruppe.
Grensesprengende bøker er nødvendige for å løfte barnelitteraturen til et felt for pulserende skrivekunst. Da ender vi nødvendigvis opp med en del eksperimentelle bøker som trenger mye hjelp fra en litteraturformidler for å nå fram til nettopp sine lesere. Belsviks bok gir formidlerne en utfordring i særklasse.
Behøver man kjenne barnebokfeltet for å bestemme hvilke bøker barn bør skånes for? Altfor mange bibliotekarer, lærere og foreldre har uttalt seg i denne debatten uten å ha lest boka. Det synes i overkant banalt når forfatteren beskyldes for å være en gris, mens litteratureliten stempler kritikerne som moralister. Vi må huske at formidlerne trenger denne debatten for å kunne gjøre jobben sin.
Langt flere må lese og uttale seg om «Tjuven» før vi kommer nærmere svaret på viktige spørsmål: Hvem passer eksperimentelle bøker slik som Belsviks bok for? Og hvordan presenterer man den for hvilken målgruppe?
Jan Omdahl
Halvor Elvik
Mikael Godø
Unn Conradi Andersen
Kåre Bulie
Marte Michelet
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen