SATSER PÅ ANNONNSER: - Det gjør inntrykk når New York Times sier fra seg 70 millioner i abonnementsinntekter og åpner arkivene for å være relevante, sier hovedredaktør Petter Henriksen i Store norske leksikon. Nå gjør han det samme. Foto: KUNNSKAPSFORLAGET

KAN FORESLÅ ENDRINGER: Brukerne kan foreslå endringer og tillegg i Store norskes artikler.

Nydalen, Norge

Se større kart

---

Emneord

kunnskapsforlaget store norske tekno

Nydalen, Norge

Spørsmålet er om nylanseringen kan gi det norske «nasjonalleksikonet» en ny gullalder - eller om det er for lite, for sent fra et oppslagsverk som har spilt seg selv ut over sidelinjen  i nettalderen.

Det er lenge siden leksikonselgerne drev som hyeneflokker langs Karl Johan. Kurvene peker feil vei i den tradisjonelle oppslagsverksindustrien, mens nettbaserte oppslagsverk og informasjonstjenester har voldsom vekst.

KUNNSKAPSFORLAGET, som eies av Aschehoug og Gyldendal, har slitt med å følge med i utviklingen. Nettutgaven av Store norske ble lansert i år 2000, men har ikke vært noen stor suksess - særlig ikke i privatmarkedet. Det har trolig tre hovedårsaker:

• Dagens nettutgave er abonnementsbasert, og dermed uinteressant for de fleste private nettbrukere.

• Til tross for en del kontroverser har det brukerskapte nettleksikonet Wikipedia langt på vei slått teknisk knock out på de papirbaserte oppslagsverkene og deres nettutgaver. Wikipedia er gullstandarden.

• Søkemotorene har overtatt en vesentlig del av oppslagsverkenes funksjon. Lurer du på hva Higgs boson er, Googler du det bare.

DA STORE NORSKES internettutgave ble lansert, var Kåre Willoch avmålt begeistret over at denne kunnskapskilden tok steget over i nettalderen. Andre stilte store spørsmålstegn ved klokskapen i å satse på en abonnementsløsning på et tidspunkt da gratis, annonsefinansiert innhold allerede var i ferd med å få fotfeste som den bærende forretningsmodellen på nett.

Og da kulturfiffen stimlet sammen i Gamle Logen i 2005 for å feire utgivelsen av den siste (trolig den aller siste) papirutgaven av Store Norske, var vi flere som mente at de ti millionene i støtte fra stiftelsen Fritt Ord ville vært bedre anvendt på å videreutvikle og åpne nettutgaven.

Men nå skal det altså bli andre boller. I tillegg til at Store Norske blir gratis, åpnes det for brukerskapt innhold gjennom en slags hybridmodell, der det tradisjonelle redaksjonelle innholdet skal suppleres med bidrag fra brukerne.

Store Norske skal fortsatt styres av en sentral redaksjon og håndplukkede fagredaktører. Hovedstammen av innhold blir dagens artikkelsamling. Men brukerne kan foreslå endringer i de autoriserte artiklene, og selv skrive nye artikler på emner som mangler, forteller hoveredaktør Petter Henriksen.

Både endringsforslag og brukerskapte artikler blir synlige og søkbare umiddelbart, men endringer i de autoriserte artiklene dukker ikke opp i selve artikkelen før fagredaktørene har godkjent dem. Av brukerskrevne artikler på nye emner er det kun de som får «godkjentstempel» av fagredaktøren som kommer inn i den indre sirkel og havner «over streken» i et søkeresultat. Alt er synlig, men noe mer enn annet. Brukere som bidrar får også sin egen profilside, i likhet med fagredaktørene.

Slik skal Store Norske forsøke å kombinere det sentralt redigerte, faglig kvalitetssikrede oppslagsverket med et visst nivå av brukerdeltakelse.

SPØRSMÅLET er om brukerne synes det er det beste av to verdener, eller for lite av alt. For alle som er vant til Facebook, YouTube, Flickr og Wikipedia, er det blitt en naturlig del av netthverdagen å ha tilnærmet full kontroll over eget innhold og delingen av dette. Det er stor forskjell på en brukerskapt tjeneste og en tjeneste der brukerne får bidra under oppsyn .

Til gjengjeld vil alt godkjent innhold være faglig kvalitetssikret. Redaksjonen håper det skal være nok til at skoleelever, studenter, journalister og andre velger Store Norske i stedet for Wikipedia.

Det gjenstår også å se om Store norske blir best på kvalitet, for ikke å snakke om aktualitet. På svært mange felt holder Wikipedias innhold meget høyt nivå, og artikler oppdateres ofte bare minutter etter en aktuell hendelse. Her skal Store norskes fagredaktører virkelig henge i stroppen for å kunne konkurrere.

Den nye utgaven skal primært finansieres med annonser. Det er et stort skritt for Kunnskapsforlaget, og fallhøyden er stor hvis ikke brukere og annonsører flokker til tjenesten. Det er budsjettert med 125.000 unike brukere per uke i løpet av det først året, og med lønnsom drift innen utgangen av det tredje året.

DET FNNES OGSÅ andre norske nettleksikon av den gamle skolen. Caplex har vært gratis på nett lenge, men er hermetisk lukket for brukerdeltakelse og bærer kraftig preg av tidens tann. Forlagssjef Ole Rikard Høisæther i Cappelen opplyser at videreutvikling er under vurdering. Hvis det ikke skjer veldig raskt, er det grunn til å anta at den første taperen i kampen om de norske leksikonbrukerne blir Caplex.

I neste omgang skal Store Norske konkurrere mot de norske utgavene av Wikipedia med sine 181.000 artikler på bokmål og vel 41.000 på nynorsk, den engelskspråklige utgaven med sine mer enn 2,5 millioner artikler, med Googles nystartede kunnskapsbase Knol og ikke minst med selve søkemotoren Google, som i stadig økende grad fungerer som «oppslagsverk» og kollektiv hukommelse for millioner av nettbrukere.

Dette er overmakten et tusentalls fagredaktører og en leksikonredaksjon i Nydalen skal konkurrere mot. De kan saktens trenge litt hjelp fra brukerne.