HOMOBRYLLUP 1: Hva slags kompetanse kreves det egentlig for å bli biskop i Den Norske Kirke? Er det fritt frem for alle, bare de har grunnutdannelse i bibelvers og kan virke litt dommedagsaktige? Er kanskje biskop-jobben en tullejobb? En jobb hvor det verken stilles krav til HMS – en viktig del av HMS er det som kalle for psykososialt arbeidsmiljø – menneskekunnskap eller medietrening. Får biskopene lov til å lage egne regler for sitt eget arbeidsmiljø, og kan de slippe å være empatiske når det passer?


Noen biskoper og andre salvelsesfulle ledere er så fulle av seg selv, at de knapt ser hvilken skade de påfører både arbeidsmiljø og omdømme. Hvem skal være den gode sjefen når biskopen er en regelstyrt medietulling? Hvem skal de ansatte gå til når sjefen med gammeltestamentlig dømmekraft nok en gang dummer seg ut med håpløs strategi for åpent kamera?

Hvem skal stå opp for urett som vises? Hvorfor skal noen være innenfor og noen utenfor? Jeg trodde en slik inndeling ville være ukristelig. Allikevel er det altså noen som skal være utenfor, d.v.s. i kirkens våpenhus, med lukket dør. Dersom døren er åpen, later man som om man er innenfor og det er feil når ens plass altså skal være utenfor.

Gard og Lasse gjorde noe som krevde mot og nerver av stål. De giftet seg – i kirken. Veldig mange mennesker ville ikke trodd det var mulig at dette skulle være kontroversielt i våre dager. De ville ikke trodd at det skulle innebære et personlig mot, og ork til å stå oppreist. Dette skulle være Den Lykkelige Dagen, men biskop Kvarme gjorde alt han kunne for å ødelegge den. Biskopen opptrådte så slemt at en nesten skulle tro han hadde et vikarierende motiv. For hvor langt kan en gå i slemhet, dumhet og ekkelhet uten at en får nesten alle mot seg.

Statsråd Storberget satte biskopens handlinger inn i en sammenheng. Det kan fremdeles innebære en risiko å leve som homofil eller lesbisk. De fleste tør ikke holde hånd på åpen gate. Det er litt for vemmelig med ekle blikk og kommentarer, for ikke å snakke om hvor ukoselig det er å bli slått ned. Hatvolden finnes, og toleransen som er på vei opp har stoppet et eller annet sted. Biskop Kvarme har igjen vist at han er en av flere som er med på å legitimere fordommer og i ytterste konsekvens krenking og vold. Biskopen må ta innover seg at han ikke virker i et vakuum, og at de signalene han sender ut kan være med på å påvirke folks holdninger.

Mobbing er et stygt ord. Mobbing ER stygt. Men hvem var det egentlig som mobbet? Han som forsøkte å ødelegge og å stenge noen ute, eller han som meldte fra? Å påpeke sammenhenger og å påtale uønsket offentlig adferd er ikke mobbing! Biskopen oppfører seg som det barnet som først dytter og slår og som deretter hyler opp om mobbing når han blir tatt på fersken.

Biskop Kvarme bør ta det til seg; oppfører du deg så stygt at de fleste fjerner seg fra deg, betyr ikke det at alle rotter seg sammen i politisk korrekthet. Det betyr bare at uanstendighet og urettferdighet ikke er en vinnersak. Den som har opptrådt med fullstendig mangel på empati og klokskap har seg selv å takke. Da skal en heller ikke spille dum, og forsøke å stemple andre som mobbere.