Vellykket og utfordrende oppfølger.
FILM: «De usynlige» ble anmeldt under filmfestivalen i Haugesund. Her følger et utdrag fra anmeldelsen:
Det ikke fritt for at det knytter seg en og annen forventning til siste film i regissør Erik Poppes «Oslo-trilogi». Forventninger som innfris.
Jan Thomas, nydelig og behersket spilt av Pål Sverre Valheim Hagen, kommer ut av fengsel etter å ha sonet en dom for drapet på en liten gutt. Alle fortjener en ny sjanse og drapsmannen får jobb som organist i den lokale menigheten. Går det an å tilgi at noen tar fra deg det kjæreste du har? Og kan en drapsmann med samvittighet noen gang forsone seg med det han har gjort?
Det handler om tro og tvil. Manuset åpner for å sympatisere både med offer og gjerningsmann, fortellerståsted skifter stadig og det hoppes ubesværlig fram og tilbake i tid. Det tilfører spenning, først og fremst på et indre plan. Overflaten kan føles kjølig, men man deler hele tida karakterenes følelse av å sitte på en vulkan. Man vet at utbruddet kommer, bare ikke når. Regien er streng og betraktende, men inviterer samtidig til forståelse og innsikt i en tematikk som er ekstremt kompleks. Poppe får også maksimalt ut av sine skuespillere. Pål Sverre Valheim Hagen er et spennende bekjentskap, og det samme må absolutt sies om danske Trine Dyrholm i rollen som drapsofferets mor.




Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen