Høyst severdig drama om familiebånd, politikk og organisert kriminalitet.
«Bror mot bror»
- Amerikansk dramaserie. Premiere i kveld på TV 2 Zebra Klokka 21.20
I Martin Scorseses stjernespekkede «The Departed» ble vi kjent med politi og irske røvere i Boston og nå kan vi gjøre oss klare for enda en av delstatene på østkysten: Rhode Island ligger mellom Boston og New York og er i størrelse USAs minste delstat.
Hovedstaden, Providence, har en viktig rolle i amerikansk historie, men er i dag mest kjent for sitt homofile innslag og et aktivt kulturliv. Over halvparten av befolkningen er katolsk og den latinamerikanske andelen er i sterk vekst.
MEN DETTE ER IKKE hovedfortellingen i «Bror mot bror» («Brotherhood»). Serieskaperne Blake Masters og Henry Bromell tar i stedet for seg to brødre i det fiktive irske nabolaget The Hill.
Tommy Caffee sitter i Rhode Islands folkevalgte forsamling og er både ambisiøs og idealistisk. Helt i starten sier han i en tale: «These are new days in Rhode Island. The smoke-filled back room, the sweetheart deal, the insider handshake those are the old ways.»
Hans bror, Michael, kommer tilbake til Providence etter sju år. Ingen vet hvor han har vært, men han hadde en drapstrussel hengende over seg, fra en rival i det kriminelle miljøet. Nå er rivalen tatt av dage og Michael er innstilt på å gjenerobre sin posisjon på The Hill.
Ideen til serien hentet Blake Masters fra livshistorien til brødrene James og William Bulger, som vokste opp i Boston på 1940-tallet og gjorde karriere på hver sin side av loven. Spenningen i «Bror mot bror» oppstår når den kriminelle verdenen smyger seg inn i politikeren Tommys verden.
Tommy Caffee tror han gjør alt han kan for å unngå dette, men likevel havner han i dilemmaer der han må velge mellom to onder. På den ene siden hater han sin bror og ønsker at han skal forlate byen igjen. Men blod er som kjent
tjukkere enn det meste. Dessuten har de to en viljesterk mor som lever etter mottoet: Tar du ikke for enhver pris vare på familien din, har du ingenting.
HVIS VI SAMMENLIKNER Norge og USA, så lager vi nordmenn sjelden fortellinger om skurker som plasserer dem i en nasjonalhistorisk sammenheng. Gjest Baardsen er ikke Vito Corleone. Våre skurker er kuriositeter i et land som er blitt «bygget» av ærlige arbeidere. Vår samfunnsstruktur er ikke et resultat av korrupsjon og bestikkelser gjennom generasjoner og vi velger ikke statsministere som er sønner av spritsmuglere.
I amerikansk populærkultur er det imidlertid en sterk undertone som sier at USAs makt og storhet halvveis er grunnlagt på kriminalitet. «Gudfaren» er det klassiske eksempelet, der regissør Francis Ford Coppola betraktet sagaen om familien Corleone som en metafor på USAs tilblivelse.
Et annet ambisiøst epos, blant mange, er Warren Beattys «Bugsy», om den jødiske mafiabossen Ben Siegel fra New York som hadde en drøm om å starte et kasino midt i Nevada-ørkenen, i en sliten småby kalt Las Vegas. En psykopat som grunnlegger en by på pengespill det er også den amerikanske drømmen.
Mens den italienske formen for organisert kriminalitet er blitt mytifisert, er den irske mafiaen tilsynelatende mer stemoderlig behandlet i populærkulturen. Og nå havner de igjen i bakgrunnen, mens russere, meksikanere og andre erobrer stadig nye territorier.
Men gjennom filmhistorien har irske skurker gitt seg til kjenne så det holder, ikke bare i nyere filmer som «The Departed», «Gangs of New York» og «Road to Perdition», men også lenger tilbake, blant annet i «Stikket» og «On the Waterfront», for ikke å nevne James Cagneys filmer.
NOEN VIL KANSKJE HEVDE at «Bror mot bror» tyner mafiasjangeren til det ytterste. Hvem bryr seg om mer eller mindre organisert kriminalitet i Providence? Dette er lokalpolitikk og lokale gangstere og ikke et epos.
Ja visst, serien mangler den overgripende symbolske tyngden vi finner i «Gudfaren». Men «Bror mot bror» viser oss ikke desto mindre et USA i mikroperspektiv. Gjennom historien om en familie viser den oss samspillet mellom næringsliv, politikk og organisert kriminalitet.
Mens de fleste tv-serier fremdeles ser verden fra politiet og rettssystemets synsvinkel, og «Sopranos» har hovedfokus på de kriminelle, minner «Bror mot bror» mer om «The Wire» i sin struktur: skurk og purk får
like mye «sendetid» og må i tillegg dele den broderlig med politikken.
Men hvor lenge kan Tommy Caffee være sin brors vokter? Noen av karakterenes selvfornektelse kan være på grensen av det troverdige, og da hjelper det å ha gnistrende gode skuespillere i rollene, flere av dem ikkeamerikanske: Jason Clarke (Tommy) er australsk, Jason Isaacs (Michael) britisk og Fionnula Flanagan (mora) irsk.
Hvorfor tviholder mora på illusjonen om at Michael er god på bunnen? Vi kan se at hun har en sterk vilje, men selv om hun holder masken utad, er det tydelig at det tærer hardt på henne at sønnen er en gangster. Og hvorfor angir ikke Tommy broren til myndighetene, når til og med andre gangstere synes Michael er for brutal? Er det fordi han er i tvil om hvem som gjør mest godt av de to? For det kan jo virke som om Michael, den kriminelle, er mer handlekraftig enn den som velger å tjene sitt lokalmiljø gjennom politikken.
SIDEN DETTE ER EN kvalitetsserie, velger selvsagt TV2 å vise den på Zebra, en av disse avlastingskanalene som har flere ansatte enn seere. TV-selskapene argumenterer med at de setter opp kvalitetsserier for å få flere seere
til sine nye kanaler. Men hvis TV2 vil at Zebra skal vokse seg ut av krabbestadiet, bør de flytte over diverse desperate hustruer og dansende kjendiser, noe de selvsagt ikke vil gjøre av frykt for å miste seere.
Showtime, som har hatt suksess med serier som «Dexter», «Californication» og «Weeds», har fornyet «Bror mot bror» for en tredje sesong. Serien er altså allerede et par år gammel (Fy, Zebra) og de to første sesongene er tilgjengelige for en neve billige dollar det ute på internettet (Sorry, Zebra).
Mikael Godø er kronikkansvarlig, journalist og TV-anmelder i Dagbladet.












Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen