SØT MASKOT: I denne videoen kan du bli bedre kjent med Sackboy, maskoten i «LittleBigPlanet».
Video: MEDIA MOLECULE / SONY

• Se bilder fra spillet!

PLATTFORMSPILL ER noe vi har hatt svært lenge. «Super Mario Bros.» var vel et av de første, mest suksessfulle spillene i sjangeren - og siden har vi sett mange flere glimrende eksempler på at det kan være moro å hoppe bortover i spill.

«LittleBigPlanet» er et av de siste tilskuddene i plattformsjangeren. Også her skal du i utgangspunktet løpe og hoppe sidelengs bortover en rekke brett som inneholder både fiender du må passe deg for, og gjenstander du må samle.

Men til forskjell fra de fleste andre plattformspill tar «LittleBigPlanet» begrepet «plattform» til et helt nytt nivå: Spillet er rett og slett også en plattform for videre kreativitet hos spilleren. Like mye som du spiller «LittleBigPlanet», er du også med på å videreutvikle spillet.

MEN LA OSS NÅ begynne med det som aller først møter deg i «LittleBigPlanet», nemlig enspillerdelen. Eller tospiller-, trespiller- eller firespillerdelen, om du vil - det er nemlig mulig for opptil fire spillere å oppleve de mange brettene som følger med spillet samtidig.

Den vesle tøydukka du spiller, heter Sackboy (eller Sackgirl om du vil at det skal være en jente). I utgangspunktet er dokka ujålete brun, men du finner fort ut at du kan kle opp og pynte på Sackboy en hel del.

Den umiddelbare sjarmen forsterkes straks du merker at du ikke bare kan styre Sackboy rundt på brettet, men også påvirke selve kroppspråket. Sackboy beveger på hodet og underkroppen etter hvordan du beveger på Sixaxis-kontrolleren, og om du holder inne en skulderknapp, kan du styre begge armene med hver sin styrespak. Piltastene påvirker humøret, så du lett kan veksle mellom flere grader av glede, sinne, engstelse og tristhet - og kroppsspråket påvirkes igjen av dette.

Det er få andre spill som klarer å vekke latter bare ved å la deg tulle rundt med hovedpersonen!

HISTORIEN I «LittleBigPlanet» har ingen overordnede mål, annet enn at du skal ha det moro på veien fram mot målstreken. Selve planeten det hele finner sted på, LittleBigPlanet, er det stedet alt du fantaserer og drømmer om i ditt virkelige liv, ender opp.

Den absurde og usammensatte formen drømmer ofte har, gjenspeiles også til gagns i «LittleBigPlanet». Her beveger du deg mellom alt fra jungelaktige scener i Afrika, til et marerittaktig bryllup i beste Tim Burton-stil - det eneste temaene og brettene har til felles, er at de aldri slutter å forbause. 

MENS DU ELLER DERE spiller dere gjennom de mangfoldige brettene i spillet, utspiller det hele seg som et svært godt plattformspill.

Til forskjell fra andre sideskrollende plattformspill hviler imidlertid «LittleBigPlanet» seg tungt på realistisk fysikk. Ting faller, ruller og svinger som forventet, og du må regne med å bruke tyngdekraft og akselerasjon for alt det er verdt.

Det aller meste av gåteløsningen går dermed ut på hvordan du forholder deg til og utnytter tingene rundt deg - samtidig som andre klassiske plattformelementer er vel ivaretatt.

DET ER INGEN våpen eller slikt i spillet - her handler alt om å unngå fiender, eventuelt å hoppe på svakhetspunktet. Du kan ellers ta tak i ting for å dra eller dytte på dem, av og til får du også mulighet til å fly rundt med ryggrakett innen et avgrenset område. Overalt er små kuler som gir poeng, og sånn sett kan du gå samle-berserk på jakt etter høyeste highscore.

Brettene er, som spillet ellers, gjennomsyret av godt humør og sjarm - akkompagnert av svært stemningssettende musikk. Lekenheten og overfloden du finner i det grafiske, er nesten et kapittel for seg selv - det er rett og slett en fryd for øyne, ører og ikke minst hjernen å spille «LittleBigPlanet».

Og aldri har det vært mindre tvil om at vi har med et britisk spill å gjøre, for her er britenes særpregede humor og lynne godt ivaretatt tvers gjennom. 

ET PAR TING som kan irritere underveis, er måten spillet straffer deg på om du skulle dø. Du forholder deg ikke til det tradisjonelle antallet «liv», men har derimot et visst antall sjanser for hver mellomlagring underveis.

Om du ikke klarer å komme deg videre på et bestemt sted, må du starte brettet på nytt. Det kan ikke sies å være spesielt vennlig overfor de som ikke er altfor vant med å spille dataspill.

De som derimot er svært vant til plattformspill, kan på sin side synes at Sackboy er litt vel upresis og myk i hoppingen sin - men hva annet kan man vel vente seg av en tøydukke?

NÅR DU ER FERDIG med «historiedelen» - eller brettene som følger med spillet, om du vil - er det imidlertid langt fra slutt. Det er imidlertid først da det begynner.

Allerede underveis i spillingen har du merket at du får utløp for dine kreative sider ved å plassere fantasifulle klistremerker du har samlet sammen, nær sagt hvor du vil, eller pynte på Sackboy til det komisk ugjenkjennbare.

Alle disse klistremerkene og andre gjenstander du har samlet sammen - som forskjellige former, teksturer, musikk og annet, er nå tilgjengelig for bruk om du vil lage dine helt egne brett!

DET SKAL SIES at denne delen av spillet kanskje kan bli litt vel avansert for de minst bevandrede spillerne - alle kommer neppe til å bruke time etter time i forsøket på å lage et perfekt «LittleBigPlanet»-brett.

Det betyr imidlertid ikke at skaperdelen av spillet ikke angår deg om du selv ikke vil skape: De som lager brett selv, kan nemlig laste disse opp på nettet.

Dermed vil du etter hvert ha et nærmest ubegrenset antall brett å drømme deg bort i - og etter det vi har sett av brukerskapte brett i beta-testen, er det mange av disse som holder svært høy kvalitet (samt noen som bare får meg til å lure).

MANGE SPILL HAR forsøkt å involvere brukerne på en tilsvarende måte før, men jeg har sjelden sett en like omfattende oppslutning som «LittleBigPlanet» kan synes å få. I månedene (og årene?) som kommer, vil derfor spillet kunne levere underholdning langt utover det du får med i pakken når du kjøper spillet. Det er vel det som kalles valuta for pengene?

Forresten: Siden vi snakker om fantasier og drømmer, betyr det også at absolutt alt er mulig når du skaper dine egne verdener. Men om du har sånne fantasier som Sony mener er upassende for barn, blir de fort luket vekk om du forsøker å dele dem med andre ...

SPILLET ER FOR ØVRIG fullstendig oversatt til norsk, og fortellerstemmen tilhører ingen ringere enn Harald Eia. Han makter å sette særpreg på spillet, til tross for at han åpenbart må forholde seg til et stramt manus.

Om du imidlertid foretrekker å høre Stephen Fry snakke på originalspråket, må du stille om systemspråket på PS3 til engelsk.

«LittleBigPlanet» begynte kanskje som et lite spill, basert på en enkel idé. Men til alt hell ble prosjektet tatt under Sonys vinger, og fikk dermed vokse seg til noe stort - som bare vil bli større og større.

For oss som har spilt dataspill i noen år, er det også morsomt å se at en ny trend som brukergenerert innhold kan gå hånd i hånd med en så utprøvd affære som plattformspill faktisk er - og ende opp som en fanebærer for kraftkonsollen PS3. Det får en til å tenke ...

«LittleBigPlanet» slippes i butikkene den 22. oktober.

• Se bilder fra spillet!