Samme Hakkebakkeskogen i 50 år.
(Dagbladet.no): Thorbjørn Egners «Dyrene i Hakkebakkeskogen» er høstens store familieforestilling på Nationaltheatret.
For sjette gang. Og med så godt som akkurat samme scenografi, sanger og kostymer som på premieren på samme scene for snart femti år siden.
Rart å tvangs-modernisere
- Det ville vært rart å skulle gå ut og tvangsmodernisere stykket. Det er viktig å gå i dialog mellom tradisjon og fornyelse, mener regissør Runar Hodne.
Nationaltheatret har som tradisjon å sette opp en barneklassiker før jul. «Reisen til julestjernen» var lenge fast på repertoaret, og de siste årene har også «Pippi Langstrømpe» og Egners «Folk og røvere i Kardemommeby» fylt hovedscenen.
Både Nationaltheatret og andre institusjonsteatre har de siste årene fått kritikk for å ha lite nytt å tilby barn. Men det har vist seg å være lettere å trekke publikum til klassikere enn urpremierer.
De tradisjonsrike familieforestillingene går som regel for fulle hus hele høsten og vinteren. Og voksne som tar med barna på teater får forventningene oppfylt - overraskelsene er få og de gjenkjennelige elementene mange.
Ikke minst i Thorbjørn Egners forestillinger, hvor Egners etterkommere er inne og godkjenner alt før premieren.
Endret litt
- Noe kan vi endre på, og noe ikke. Morten Skogmus har nå fått en ordentlig cordfløyelsbukse. Før var det mye mer tegneserie over det. Vi har jobbet for å få en større dybde i bildet, innført nytt lysdesign og strammet inn historien med omtrent en halvtime, sier Hodne.
- Kunne et voksenstykke blitt satt opp på samme måten flere ganger over 50 år?
- Jeg tror først og fremst det er noe spesielt med Egner. Jeg setter også opp Ibsens «En Folkefiende» i høst, og må forholde meg til Ibsen-tradisjonen. Men det er opplagt at det er andre spilleregler her. Samtidig føler jeg at vi har fått til mye nytt i «Hakkebakkeskogen» også, mener Hodne.
Han vil ikke si at det har vært vanskelig å jobbe med et stykke med så strenge retningslinjer.
- Det har vært veldig lærerikt og gøy!
Jenter som Klatremus
Det samme synes skuespillerne Kikki Stormo og Henriette Steenstrup, som alternerer i rollen som Klatremus.
- Det hadde virkelig ikke skadet med noe nytt. Men grunnen til at vi holder på tradisjonene, er vel at publikum forventer det, sier Stormo.
- Bare det at det er vi som gjør rollen, tilfører vel noe nytt. Også er vi jenter. Det er ikke første gang Klatremus spilles av jenter, men det gjør at jeg ikke er så redd for å gjøre akkurat det samme som Thorbjørn Harr gjorde, da han spilte Klatremus for fire år siden, sier Steenstrup.
Har er for øvrig også med i årets oppsetning, denne gangen som Morten Skogmus. Mens Ågot Sendstad har samme rolle som hun hadde for fire år siden; Bestemor Skogmus.
FOR FIRE ÅR SIDEN: Og slik så Bestemor Skogmus (Ågot Sendstad) og Morten Skogmus (Morten Faldås) ut da Nationaltheatret satte opp stykket i 2003.
Foto: SCANPIX / KNUT FALCH
Dyrene i Hakkebakkeskogen
• Skrevet av Thorbjørn Egner som hørespill i 1953, og urpremiere på Det Kongelige Teater i København i 1962.
• Egner var selv scenograf og instruktør da stykket hadde premiere på Nationaltheatret i 1964.
• Nå settes stykket opp på Nationaltheatrets hovedscene for sjette gang.
• Henriette Steenstrup og Kikki Stormo deler på rollen som Klatremus. Thorbjørn Harr og Nils Jørgen Kaalstad er Morten Skogmus, og Ågot Sendstad og Trine Wiggen er Bestemor Skogmus.
• Egner var selv scenograf og instruktør da stykket hadde premiere på Nationaltheatret i 1964.
• Nå settes stykket opp på Nationaltheatrets hovedscene for sjette gang.
• Henriette Steenstrup og Kikki Stormo deler på rollen som Klatremus. Thorbjørn Harr og Nils Jørgen Kaalstad er Morten Skogmus, og Ågot Sendstad og Trine Wiggen er Bestemor Skogmus.
For sjette gang. Og med så godt som akkurat samme scenografi, sanger og kostymer som på premieren på samme scene for snart femti år siden.
Rart å tvangs-modernisere
- Det ville vært rart å skulle gå ut og tvangsmodernisere stykket. Det er viktig å gå i dialog mellom tradisjon og fornyelse, mener regissør Runar Hodne.
Nationaltheatret har som tradisjon å sette opp en barneklassiker før jul. «Reisen til julestjernen» var lenge fast på repertoaret, og de siste årene har også «Pippi Langstrømpe» og Egners «Folk og røvere i Kardemommeby» fylt hovedscenen.
Både Nationaltheatret og andre institusjonsteatre har de siste årene fått kritikk for å ha lite nytt å tilby barn. Men det har vist seg å være lettere å trekke publikum til klassikere enn urpremierer.
De tradisjonsrike familieforestillingene går som regel for fulle hus hele høsten og vinteren. Og voksne som tar med barna på teater får forventningene oppfylt - overraskelsene er få og de gjenkjennelige elementene mange.
Ikke minst i Thorbjørn Egners forestillinger, hvor Egners etterkommere er inne og godkjenner alt før premieren.
Endret litt
- Noe kan vi endre på, og noe ikke. Morten Skogmus har nå fått en ordentlig cordfløyelsbukse. Før var det mye mer tegneserie over det. Vi har jobbet for å få en større dybde i bildet, innført nytt lysdesign og strammet inn historien med omtrent en halvtime, sier Hodne.
- Kunne et voksenstykke blitt satt opp på samme måten flere ganger over 50 år?
- Jeg tror først og fremst det er noe spesielt med Egner. Jeg setter også opp Ibsens «En Folkefiende» i høst, og må forholde meg til Ibsen-tradisjonen. Men det er opplagt at det er andre spilleregler her. Samtidig føler jeg at vi har fått til mye nytt i «Hakkebakkeskogen» også, mener Hodne.
Han vil ikke si at det har vært vanskelig å jobbe med et stykke med så strenge retningslinjer.
Settes det opp for lite nytt teater for barn?
Ja, det er jo nesten bare klassikere som vises om og om igjen.
Det kunne godt vært mer nytt teater for barn, men det er fint med klassikere også.
Nei, det er en grunn til at klassikerne er klassikere, og det er fint at nye generasjoner kan få et forhold til dem.
Se resultatet
- Det har vært veldig lærerikt og gøy!
Jenter som Klatremus
Det samme synes skuespillerne Kikki Stormo og Henriette Steenstrup, som alternerer i rollen som Klatremus.
- Det hadde virkelig ikke skadet med noe nytt. Men grunnen til at vi holder på tradisjonene, er vel at publikum forventer det, sier Stormo.
- Bare det at det er vi som gjør rollen, tilfører vel noe nytt. Også er vi jenter. Det er ikke første gang Klatremus spilles av jenter, men det gjør at jeg ikke er så redd for å gjøre akkurat det samme som Thorbjørn Harr gjorde, da han spilte Klatremus for fire år siden, sier Steenstrup.
Har er for øvrig også med i årets oppsetning, denne gangen som Morten Skogmus. Mens Ågot Sendstad har samme rolle som hun hadde for fire år siden; Bestemor Skogmus.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen