Ømtålige begrep, mener SSB. Hva mener du?
(Dagbladet.no): Har du tenkt over hva du egentlig mener når du bruker uttrykkene «vestlig» / «ikke-vestlig»?
Det har Statistisk Sentralbyrå (SSB), og nå slutter de å bruke dem, melder Aftenposten.
Trenger skillelinjer
I stedet erstattes vestlig med «EU / EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand», og ikke-vestlig med «Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS».
SSB holder fast ved at det er behov for å skille mellom disse to gruppene, blant annet for å beskrive innvandringen til forskjellige kommuner. Men de gamle uttrykkene har blitt for ømtålige, mener de.
- Det blir oppfattet som en slags rangordning, der verden deles mellom de fine og mindre fine, sier SSB-forsker Lars Østby til Aftenposten.
- Ikke mer belasta
Sylfest Lomheim, direktør i Språkrådet, er av en annen oppfatning.
- Ordene er ikke mer belasta i 2008 enn de var i 1978. Alle kjenner vestens rolle i den globale historien. Problemet er at ordene ikke er veldig presise. Men det er det mange ord som ikke er, altså, sier Lomheim til Dagbladet.no.
Han ser ingen grunn til at mannen i gata skal slutte å bruke dem, men mener likevel at SSBs avgjørelse om å kutte ut begrepene kan være fornuftig.
- Det blir mer tungvint med de nye begrepene deres, men presisjonsnivået blir langt høyere, påpeker han.
- Tenker «mørkhuda»
Trond Thorbjørnsen, leder i SOS Rasisme, applauderer avgjørelsen til SSB.
- Når folk hører ordet «ikke-vestlig», tenker de i prinsippet «mørkhuda». Det i seg selv er stigmatiserende. Begrepet henger ikke på greip, det er ikke sånn verden er lenger, sier Thorbjørnsen til Dagbladet.no.
Han trekker paralleller til debatten om ordet «neger».
- Der spurte folk hva man skulle bytte ut ordet med. Men poenget er jo å slutte å bruke det, slik som vi må slutte å bruke feilaktige begreper. Det er bedre å gå over til noe som er klart og tydelig, som å ramse opp hvilke land man er fra, mener han.
IKKE PROBLEMATISK: Språkrådet-direktør Sylfest Lomheim ser ingen grunn til at mannen i gata skal følge SSBs eksempel.
Foto: JOHN T. PEDERSEN
Det har Statistisk Sentralbyrå (SSB), og nå slutter de å bruke dem, melder Aftenposten.
Trenger skillelinjer
I stedet erstattes vestlig med «EU / EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand», og ikke-vestlig med «Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS».
SSB holder fast ved at det er behov for å skille mellom disse to gruppene, blant annet for å beskrive innvandringen til forskjellige kommuner. Men de gamle uttrykkene har blitt for ømtålige, mener de.
- Det blir oppfattet som en slags rangordning, der verden deles mellom de fine og mindre fine, sier SSB-forsker Lars Østby til Aftenposten.
- Ikke mer belasta
Sylfest Lomheim, direktør i Språkrådet, er av en annen oppfatning.
- Ordene er ikke mer belasta i 2008 enn de var i 1978. Alle kjenner vestens rolle i den globale historien. Problemet er at ordene ikke er veldig presise. Men det er det mange ord som ikke er, altså, sier Lomheim til Dagbladet.no.
Han ser ingen grunn til at mannen i gata skal slutte å bruke dem, men mener likevel at SSBs avgjørelse om å kutte ut begrepene kan være fornuftig.
- Det blir mer tungvint med de nye begrepene deres, men presisjonsnivået blir langt høyere, påpeker han.
- Tenker «mørkhuda»
Trond Thorbjørnsen, leder i SOS Rasisme, applauderer avgjørelsen til SSB.
- Når folk hører ordet «ikke-vestlig», tenker de i prinsippet «mørkhuda». Det i seg selv er stigmatiserende. Begrepet henger ikke på greip, det er ikke sånn verden er lenger, sier Thorbjørnsen til Dagbladet.no.
Hvilke begrep er best?
«vestlig» og «ikke-vestlig»
«EU / EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand», og «Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS».
Ingen av dem. Jeg synes ikke vi trenger å skille mellom disse gruppene.
Se resultatet
Han trekker paralleller til debatten om ordet «neger».
- Der spurte folk hva man skulle bytte ut ordet med. Men poenget er jo å slutte å bruke det, slik som vi må slutte å bruke feilaktige begreper. Det er bedre å gå over til noe som er klart og tydelig, som å ramse opp hvilke land man er fra, mener han.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen