Norske politikere hyller Obama og vil gjerne likne ham i sin politikk. Langvarig CNN-titting vil dessverre ikke få den jevne norske politiker til å snakke med Obamas sølvtunge. Men ved å studere hans teknologiske virkemidler for å kommunisere med velgerne, kan også norske politikere hente hjem litt Obama-magi.

Da demokratenes presidentkandidat Barack Obama forrige uke skrev historie ved å bli USA første fargede president, så kunne han takke en like historisk internettkampanje og nye digitale verktøy for at han klarte å nå ut til den amerikanske grasrota. Aldri før har en amerikanske presidentkandidat brukt sosiale medier så omfattende som Barack Obama har gjort, og etter en nesten to år lang valgkamp kan han endelig høste fruktene.

Politikere og kommunikasjonskonsulenter verden over vil lære og kopiere hans metoder. Han har demonstrert at sosiale medier som YouTube, Facebook, SMS og e-post kan brukes uhyre effektivt som politiske verktøy, og Obama har for alvor tatt valgkampen ut i cyberspace. Obama har slått mange rekorder i denne valgkampen, men to grasrotrekorder utpeker seg. Obamas valgkampanje har samlet inn enorme 639 millioner dollar (mer enn 4 milliarder norske kroner). Obama gjorde det lekende lett å donere 5 dollar etter å ha sett en av hans videoer på YouTube eller lest en av hans e-poster. Det har resultert i at hele 37 prosent av kampanjepengene er donasjoner på maks 500 dollar. Aldri før har en amerikansk presidentkandidat samlet inn så mye penger.

Før valget sa «sosial media»-ekspert og foreleser på Georgetown University, Garrett Graff at «hvis Obama vinner valget, er det gruppen av unge under 30 år som har gjort utslaget». Han fikk rett. Hele 50 prosent av de unge i alderen 18-28 år stemte, og de stemte overveldende for Obama (66 prosent for Obama, 32 prosent for McCain). 19 prosent flere unge velgere stemte i år, sammenliknet med valget i 2004. I tillegg vet vi at den totale valgdeltakelsen i år var rekordstor, 64,1 prosent (den gamle rekorden var fra 1960, da 63,1 prosent av befolkningen stemte i valget mellom John F. Kennedy og Richard Nixon), Aldri før har så mange i den amerikanske grasrota latt seg engasjere av et valg.

Barack Obama er langt ifra den første politikeren som tar i bruk Internett for å spre sitt budskap, men han er den første som har gjort det med stor suksess. Den demokratiske presidentkandidaten Howard Dean gikk opp løypen allerede i 2004. Dean var den første politikeren som klarte å samle inn store pengesummer over Internett, og som skjønte at nettsider som Meetup.com var et genialt verktøy for å engasjere og organisere grasrota. Men dette var før YouTube, Facebook og MySpace fantes, og Obamas bruk av disse sosiale nettverkene har spredt det politiske engasjementet som datavirus. Joe Trippi, Howard Deans valgkampsjef i 2004, beskriver forskjellen mellom Obama og Dean i tydelige ordelag: «De er Apollo 11, vi var Wright-brødrene.» I Deans tilfelle var det også snakk om at smarte valgkampmedarbeidere som Trippi kledde opp sin kandidat med kommunikasjonsteknikker den middelaldrende Dean ikke alltid virket komfortabel med.

Men Internett kan brukes til mer enn «bare» å samle inn penger og mobilisere supportere før valg. Det kan også å redusere avstanden mellom folket og politikerne. På samme måte som Internett allerede har revolusjonert måten vi finner informasjon, driver business og valgkamp på, så er Internett også i ferd med å revolusjonere hvordan politikere og borgere forholder seg til hverandre. Det skaper nye kanaler for kommunikasjon.

Og skal vi tro Obamas valgløfter, kan vi regne med at han tar med seg de digitale verktøyene inn i politikken. Det ville være naivt å tro at den enorme databasen med mange millioner sympatisørers telefonnummer, e-postadresser og postadresser som har vært så flittig brukt under valgkampen, slettes når valget er over. For eksempel mottok hele 2,9 millioner mennesker sms-en med offentliggjøringen av Joe Biden som visepresident. Tvert imot tyder mye på at Obama vil fortsette å trekke på sine grasrottilhengere i et nytt, deltakende demokrati. Spørsmålet vi stiller oss er i hvor stor grad Obama vil la borgerne få en finger med i politikken?

Men vi trenger ikke å vente helt til 20. januar, når Obama blir tatt i ed som USAs 44. president, for å få indikasjoner på hvordan Obamas nettstrategi vil forflytte seg til politikken. Både på hans nettside barackobama.com og underveis i valgkampen har Obama beskrevet hvordan han ønsker å åpne og gjøre den amerikanske staten mer transparent. Og de siste dagene har vi fått enda flere indikasjoner via den nye nettsida han har etablert, www.change.gov. Og dette er politisk Change med stor C. Klarer han å gjennomføre halvparten av forslagene sine, kan vi snakke om en mer bokstavelig form for folkestyre.

Obama foreslår blant annet:

– Åpne opp staten ved å gjøre statlige data tilgjengelig for offentligheten

– Gjøre det mulig for publikum å følge og delta på åpne møter på nettet.

– Ta i bruk blogger, wikier og sosiale nettverk for å modernisere statlige institusjoner og beslutningsprosesser.

– Gi velgerne muligheten til å kommentere lovforslag på nettet i fem dager før de skal signeres.

– Å opprette en Google-liknende database for hver føderale dollar som blir brukt.

– Beskytte et åpen Internett.

– Opprette en White House blogg (det har Obama allerede gjort, på www.change.gov).

Obama har også tatt til orde for å innføre «online Fireside Chats», inspirert av Franklin D. Roosevelt. I åra etter depresjonen hold Roosevelt 30 radiotaler som han brukte for å engasjere publikum i saker som han trengte støtte til i Kongressen. Ifølge Wikipedia ble han overlesset med brev fra borgerne, og Roosevelts radiosendinger var enormt populære. Og siden dagens økonomiske situasjonen dessverre har mange likhetstrekk med 30-åra, kan Obama muligens også kopiere Roosevelts oppfordring om å «ha tro på bankene» og «støtt krisepakken».

Det er ikke vanskelig å se for seg at Obama vil forsøke å mobilisere sin «hær» av digitale støttespillere fra nettsamfunnet My.BarackObama.com (MyBO). For ikke å snakke om MySpace, Facebook, BlackPlanet, MiGente, Eons, Asian Ave, Eventful, Twitter, Digg, Flickr, YouTube, MyBatanga, Glee, FaithBase, LinkedIn, og DNC Partybuilder – som er andre sosiale nettsamfunn hvor Obama har flere millioner støttespillere. Disse kan oppfordres til å drive lobbyvirksomhet for viktige lovforslag, kontakte sin lokale kongressrepresentant eller kommentere i blogger.

Enda mer interessant blir det dersom han klarer å nyttegjøre seg den kollektive intelligens som alle hans digitale støttespillere representerer. Men det er en enorm oppgave å skulle finne mening i kakofonien som oppstår når millionvis av mennesker ønsker å bli hørt. Dersom Obama og hans stab klarer å utvikle dataløsninger som kan gjør det mulig å systematisere borgernes innspill, kan vi virkelig snakke om endring.

Barack Obama har startet dialogen, og det er svært vanskelig å se at den kan stoppes etter presidentvalget.