Norsk historie på «hollywoodsk».

FILM: - Alle er døde. Og for hva?

5

Max Manus

  • Regi: Espen Sandberg og Joachim Rønning
  • Opphavsland: Norsk

Kast terning på filmen(Klikk på en terning!)

5

553
stemmer



Replikken kommer helt mot slutten av «Max Manus». Hovedpersonen tar et oppgjør med sin egen og sine medsammensvornes innsats som sabotører. Freden er kommet. Folket feirer. Men i en tom leilighet sitter en desillusjonert mann og føler på tomheten. På meningsløsheten. En nøkkelscene som menneskeliggjør den nærmest mytiske figuren Max Manus - og som minner om hvilken dyktig karakterskuespiller Aksel Hennie er.

Skuffet
Få, om noen, norske filmer har fått mer forhåndsomtale og har skapt mer debatt før noen har sett den. Hvis du forventer et oppgjør med dyrkingen av Oslo-gjengen, Kompani Linge, «gutta på skauen» og alle de andre motstandsheltene fra 2. verdenskrig, blir du nok skuffet. Det betyr ikke at det som serveres, er ukritisk heltedyrking.

Man kan mene hva man vil, men det kan ikke underslås at sabotasjeaksjonene hadde en merkbar effekt. Om okkupasjonsmakten, slik det er blitt hevdet, så på Oslogjengen mer som et irritasjonsmoment enn noe annet, er det likevel sikkert at aksjonene hadde stor innvirkning på moralen og motstandsviljen i folket. Og selvfølgelig fikk handlingene konsekvenser for de involverte.

Det er dette filmen hovedsakelig er opptatt av.

Glade amatører
Maximo Guiliermo Manus (1914 - 1996) ble født i Bergen, vokste opp i København og Oslo og tilbrakte flere år hos sin onkel på Cuba.

I filmen følger vi ham fra han vervet seg som soldat i Vinterkrigen i 1940 til han fikk det ærefulle oppdraget å være Kongens livvakt under freden fem år seinere. Den beskriver fint hvordan Manus og de andre i hans krets utviklet seg fra glade amatører som delte ut illegale trykksaker, til å bli målrettede aksjonister. Sabotører som satte både egne og andres liv på spill.

Troverdig skildret
Vennskapet i gruppen, spesielt mellom Manus og den alltid ulastelig antrukne Gregers Gram (Nicolai Cleve Broch), er også troverdig skildret. Forholdet mellom Manus og hans framtidige kone Tikken (Agnes Kittelsen) fungerer også bra.

Aksel Hennie er en ypperlig karakterskuespiller og får her muligheten til å spille på et relativt stort register. Han får til det han åpenbart har satt seg fore, å skape en levende figur av en kompleks og fasettert skikkelse. Manus i Hennies skikkelse er en fyr som både tror og tviler.

Ikke lettvint sentimentalitet
Manusforfatter Thomas Nordseth-Tiller har klokelig valgt å følge det gamle rådet «If it ain’t broke, don’t fix it». Med unntak av tilbakeblikk til traumene ved fronten under vinterkrigen, fortelles historien ganske rett fram og kronologisk. Likeledes har regissørduoen Sandberg/Rønning («Bandidas») valgt en streit tilnærming til stoffet.

Den virkelige historien er spennende nok som den er. Og de henfaller heldigvis aldri til lettvint sentimentalitet.

Foto er lekkert uten å bli maniert. Musikken signert Trond Bjærknes er av typen klassisk filmmusikk og gjør det den skal. Den skaper stemning og understreker både indre og ytre handling. Scenografi og kostymer spiller en viktig rolle og er med på å skape troverdighet.

Imponerende
Når man bor i hovedstaden og ser hvordan filmskaperne har klart å skru tiden tilbake, blir det desto mer imponerende.

Lydarbeid, klipp, lyssetting, effekter - teknisk er det ingen ting å sette fingeren på.

Publikumsrekord?
«Max Manus» er en svært tradisjonelt laget spillefilm. Den likner til forveksling på en slik påkostet, storslått og bredt anlagt Hollywood-produksjon som trekker publikum i hopetall. «Max Manus» er rett og slett et stykke solid film, med interessant innhold og troverdig spill.

Så får diskusjonen om hvor viktig sabotørenes innsats faktisk var, og om deres aksjoner gjorde vondt verre, komme seinere. Etter at «Max Manus» har satt nye publikumsrekorder i Norge, vil det neppe mangle på debattanter, kronikkforfattere og synsere.

Se film, kjør debatt.

 

Les også

Søk i skattelistene

 

 

 TEGNESERIER - Dagens striper

Nemi av Lise Myhre

 |  Les flere i arkivet |  Les andre tegneserier

© Lise / distr. iblis@nemi.no