Norsk miljødebatt har en økende skjevhet. Den dreier seg mer og mer om klimaendringer, kvotehandel og teknologiske løsninger og stadig mindre om naturødeleggelser og artsutrydding. FN-konvensjonen om biologisk mangfold trådte i kraft for femten år siden. Den ble vedtatt etter kraftige advarsler om hva som skjer når plante- og dyrearter blir borte i et tempo som er minst hundre ganger så høyt som det «naturlige».


Biomangfoldkonvensjonen og problemene den skal løse, har kommet helt i skyggen av Kyotoprotokollen. Nå er det på høy tid å trekke biomangfoldet fram i lyset igjen. Planter og dyr forsvinner lenge før de blir ofre for klimaendringer, først og fremst fordi opprinnelig natur og tradisjonelt kulturlandskap blir borte.

Flere av forpliktelsene i konvensjonen fra 1993 er ennå ikke tatt inn i norsk lov. Siden 2001 har skiftende regjeringer derfor arbeidet med en ny naturmangfoldlov. Men den interne dragkampen i den rødgrønne regjeringen er usedvanlig hard, og nylig ble det kjent at loven nok en gang er utsatt.

Vi er fremdeles langt fra å nå Stortingets målsetting om å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010. Leveområdene til mange truede arter har ikke den beskyttelsen som kreves for å sikre dem. Et eksempel på dette så vi i Kristiansand kommune: Området ved Kjevik lufthavn var inntil i fjor ett av tre kjente leveområder for en sommerfuglart. Da Avinor søkte Kristiansand kommune om utbygging av flyplassområdet, fikk de avslag fra et enstemmig kommunestyre. Ikke lenge etter sprøytet Avinor området, og planten sommerfuglen var avhengig av forsvant. I år har ingen funnet sommerfuglen ved Kjevik. Dette er fullt lovlig!

Når en art blir borte, får det alltid ringvirkninger. Sist sommer fastslo forskere at 15 villbiearter er utryddet her i landet. Bier har en viktig rolle i blomsterbestøvningen. Det går ut over plantenes frø- og fruktproduksjon når slike insekter forsvinner. Samspillet i naturen er et innviklet puslespill som forskerne prøver å forstå. Nå går brikkene tapt i stadig økende tempo. Dette vil få dramatiske konsekvenser for menneskenes levekår over hele kloden.

Gener og kjemiske substanser fra viltlevende arter blir i økende grad tatt i bruk industrielt. Ikke minst utgjør livet i havet et enormt reservoar av organismer og stoffer som blir viktigere og viktigere for menneskeheten. Marin bioprospektering er jakten på verdifulle, biologisk aktive komponenter fra organismer i havet. Utnytting av slike stoffer er en industrigren i sterk vekst. En FN-rapport fra 2007 gir en rekke eksempler på store økonomiske gevinster fra marine genetiske ressurser, blant annet utvinning av enzymer til bruk i genteknologi og til nye medisiner mot hiv, kreft og andre sykdommer. Men muligheter forsvinner når arter blir borte.

Det er ingen tvil om at det biologiske mangfoldet går tapt raskere enn noen gang siden dinosaurene forsvant for ca. 65 millioner år siden etter et meteornedslag. I dag skyldes flesteparten av utryddelsene menneskenes aktiviteter. Tørre tall viser hvilken utvikling vi er vitne til: I oktober rapporterte Den internasjonale naturvernunionen (IUCN) at nesten hver fjerde pattedyrart står i fare for å bli utryddet. Tidligere i år kom en tilsvarende rapport som viste at en av åtte fuglearter er truet. Minst ti prosent av jordas plante- og dyrearter vil være historie om 25 år. Opptil halvparten står i fare for å forsvinne innen slutten av dette århundret.

Det er slike tap «FNs konvensjon om bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold» skal forhindre. Mange tror at FN-konvensjonen er et redskap for mer vern. Men som navnet sier, omfatter den også bruk, både av naturtyper, arter og gener. Alle stater i verden, unntatt Irak, USA og tre andre land, har godtatt konvensjonen. Den er like forpliktende som Kyotoprotokollen. Begge er viktige for å hindre fortsatt tap av klodens plante- og dyrearter, men vi trenger en mye bredere og mer balansert debatt om tiltakene.

Fordi de fleste utryddelsene ikke er merkbare på kort sikt, skaper de verken overskrifter eller politisk handling. Aftenpostens Ole Mathismoen beskrev nylig fenomenet som Den kuriøse dramatikken: «15 bier og en sommerfugl er borte for alltid. Utryddet i år. Nyhetene betraktes som kuriøs naturvitenskap. Politikerne bryr seg i hvert fall ikke.»

Jo, noen politikere har brydd seg! Gro Harlem Brundtland ledet FNs Verdenskommisjon for miljø og utvikling, som i 1987 skrev følgende i sin rapport «Vår felles framtid»: «Det første som må gjøres, er å sette problemet med arter som forsvinner og truede økosystemer på den politiske dagsorden som et av de viktigste ressursspørsmålene. (…) Det er fortsatt tid til å redde arter og deres økosystemer. (…) Hvis vi unnlater å gjøre dette, vil kommende generasjoner aldri tilgi oss.»

Brundtlandrapporten var utgangspunktet for Konvensjonen om biologisk mangfold. Norge og Stoltenberg-regjeringen bør føle et ekstra ansvar for å følge opp disse uttalelsene. Det er avgjørende at den nye loven får bestemmelser som sikrer artene og deres levesteder på en mer kunnskapsbasert og systematisk måte enn i dag. Naturmangfoldloven må gjelde i hele Norge, også til havs. Men dette er ett av stridsområdene i regjeringen. Olje- og energidepartementet har jobbet for at havet unntas fra loven. Utenriksdepartementet mener at havrett er så komplisert at naturmangfoldloven bør begrenses til å gjelde innenfor 12 nautiske mil fra kysten.

Det samme argumentet ble brukt i forhandlingene om biomangfoldkonvensjonen rundt 1990. Da skar Gro igjennom, og Norges delegasjon fikk pålegg om å gå inn for at havet kom med i konvensjonen. Problemet ble løst med elegant juss, og miljøet seiret. Vil Jens Stoltenberg skjære gjennom på samme måte?

Verden kjemper mot en finanskrise som blant annet skyldes overvurdering av reelle økonomiske verdier. Den økologiske kredittkrisen kan bli dypere og mer uopprettelig, og skyldes overvurdering og overutnytting av naturkapitalen. Naturens regnskap har røde tall. Snart kan det være for seint å komme med en redningspakke.
 

Søk i skattelistene

 
 

 TEGNESERIER - Dagens striper

Rocky av Martin Kellerman

 |  Les flere i arkivet |  Les andre tegneserier

© Martin Kellerman martin_kellerman@hotmail.com