BOK: Av de mange tusen bøker som blir produsert i Norge hvert år, er det bare et lite fåtall som oppfyller absolutt alle krav man kan stille til ei bok, hvis den skal være hundre prosent lytefri.

Både den utstyrsmessige sida av boka, som layout, illustrasjonsbruk og trykk, den rent tekstmessige delen, både brødtekst og billedtekster, skal i så fall være perfekt. Teksten skal ikke bli uleselig i lampelys, fotografiene skal ikke bli blasse i sollys. I tillegg skal boka ha et godt språk, samtidig være enkel å lese og klar å forstå.

Og sist, men ikke minst; av teksten skal det klart framgå at forfatteren har oversikt over, innsyn i og kjennskap til det han skriver om, uten at det på noen måte virker arrogant eller skrytende. Dette er ei slik bok. Så til saken.

Medlem av NS
Norge har fostret noen tegnere/illustratører som har vært i den absolutte verdenstoppen. Den kanskje best kjente av dem i dag er Harald Damsleth, hvis berømmelse også har spredd seg utenfor landets grenser. Men en fantastisk illustratør til tross, noen biografi har ikke kommet før nå. Dette skyldes hovedsakelig to ting: nemlig at illustratører aldri har hatt særlig status å snakke om, og at Damsleths NS-medlemskap har kastet en tung skygge over hans illustratørkarriere.

Det er som plakat- og postkorttegner at de fleste kjenner til Damsleth og hans kunst. Men faktum er at han gjorde mye mer, fra Ex Libris via reklametegninger til bokomslag og glansbilder. Han var utrolig produktiv, og hadde en fantasi som få blir forunt. Hans biograf Einar Økland sjøl beklager at det finnes Damsleth-arbeider han vet eksisterer, men aldri har sett.

De tusen hjem
Boka er delt i tre deler. Den første dekker hans liv og karriere fram til den andre verdenskrig, fra hans tidlige arbeider på forskjellige felter i Fredrikstad til en blomstrende karriere som bokillustratør, reklametegner m.m. i Oslo.

Den andre delen omhandler hans liv og arbeid under krigen, som innbefattet det meste fra små frimerker til svære plakater. Den tredje delen tar for seg Damsleths liv etter krigen, hvor han er helt i skyggen, mens arbeidene hans fantes i mange hjem som bokillustratør, omslagstegner på pocketbøker, julekort m.m.

Nøktern
Det er Damsleths kunst det fokuseres på i første rekke. Økland holder en kjølig distanse til kunstneren, det blir aldri snakk om noen spesielt forklarende eller fordømmende teorier om Damsleths NS-medlemskap. Ingen dype, masete psykologiske avhandlinger for å rettferdiggjøre en biografi om en nazist. Økland går forholdsvis dypt innen kunsten, men er nøktern ellers. Tidsepoken 1940-1945 får heller ikke mer plass i boka enn de andre periodene.

Nå var ikke akkurat Damsleth en kunstner som måtte omvendes motivmessig sett i henhold til nazismen, mange av hans skikkelser fra før krigen kan uten vanskelighet oppfattes som ariske at det holder. Han sto vel egentlig laglig til for nazismens hogg, for å si det slik.

Utstillingsvindu
Et av stykkene som godt illustrerer Øklands forhold til Damsleths naziarbeider, er kapitlet om institusjonen «The Grand Window». I det store vinduet ved inngangen til Grand Hotel i Oslo serverte Damsleth nasjonalsosialistisk propaganda på en ny måte, via en hybrid av utstilling, papirteater, plakat og karikatur. Om disse utstillingene har Økland hentet inn kommentarer fra flere hold, bl.a. Arne Skouen, som i 1943 skrev følgende om Damsleth:

«En norsk plakat-Goebbels med slike anlegg for nazisme at det er synd han skal øde sitt talent på dorske, norske demokrater når han kunne fått så mye videre vingefang i Tyskland.»

Kulturhistorie
Det blir en del kulturhistorie her selvfølgelig. Ikke bare fra krigen, men også en del forlagshistorie, stoff om tidsskrifter av forskjellige slag og postkorthistorie. Det har utvilsomt vært mye graving her, mange små informasjonsbiter som er blitt puslet sammen til et helhetlig bilde. Økland etterlater imidlertid ingen store åpne hull, boka har fin flyt.

Økland bruker også billedtekstene godt. Noen ganger er illustrasjonene ganske voldsomme i sine uttrykk, og inneholder så mange meldinger at det faktisk er godt å bli servert noen hjelpende ord om alt man kan finne i dem.

Grundig register
Nå skal det sies at det er få bøker forunt å bli sendt i trykken med et slikt grunnmateriale på illustrasjonssida som her. Noe som tidvis skjer i bøker, er at illustrasjonene slår hverandre i hjel, slik at man ikke ser skogen for bare trær. Man bør bruke tid på de godt og vel to hundre sidene, det er mange detaljer som skal oppfattes. Men boka har en ryddig og oversiktlig layout, så det går greit.

Helt til slutt i boka har Halvor Kjørholt et register over postkort med motiv tegnet av Damsleth. Det er ikke få!

I det store og det hele kan denne boka summeres opp som ei flott bok om en genial kunstner skrevet av en dyktig biograf og forfatter. That’s it!