Jeg har endelig kommet meg gjennom årets julebestselger, nemlig Ingar Sletten Kolloens bok «Snåsamannen - Kraften som helbreder».
Snåsamannen, eller Joralf Gjerstad som han heter, kan etter sigende helbrede gjennom håndspåleggelse. Det hevdes at han er synsk, at han kan se inn i framtida, finne tapte gjenstander og slikt. Men i motsetning til de fleste andre innen alternativfeltet tar han seg ikke betalt. Og der de andre alternativterapeutene er opptatt av å legitimere det de driver med gjennom kvasivitenskapelig retorikk, framstår Gjerstad langt mer sympatisk og avslappet. Han «bare har disse evnene».
Dette har fått mediene, inkludert Dagbladet, til å legge seg på en totalt ukritisk linje, og det har dannet seg en generell aksept for at «denne Snåsamannen er det noe med». Krav om vitenskapelig dokumentasjon er nærmest fraværende.
Det er sterkt beklagelig. Gjerstad bør ikke få godkjentstempel bare på grunn av de anekdotene som ramses opp i Kolloens bok. Heller ikke her holder alternativbevegelsens klassiske strategi med å ramse opp en liste med tilsynelatende oppsiktsvekkende enkelthendelser og vitneutsagn. Det eneste som duger er systematisk forskning og dobbeltsjekking. Og det bør vel være unødvendig å si det: Slik dokumentasjon finnes selvsagt ikke når det gjelder Snåsamannen heller.
Den gode nyheten er imidlertid at hvis Joralf Gjerstad har de påståtte evnene, så vil det være enkelt å påvise dette gjennom forskning. Enten kan Gjerstad se inn i framtida, eller så kan han det ikke. Enten kan han helbrede sykdommer med håndspålegging, eller så kan han det ikke. Dette er ikke vage spørsmål ala «finnes det en gud», men høyst forskbare påstander om virkeligheten.
Både Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM) i Tromsø og Schrødingers katt på NRK1 har nå planer om å la Gjerstad gjennomgå mer kvalitetskontrollerte, vitenskapelige tester enn det som beskrives i Kolloens bok. Det er flott! Jeg venter spent på resultatet. Jeg håper virkelig forskningen vil vise at påstandene er riktige. Så bra det hadde vært hvis det faktisk er mulig å helbrede sykdommer og plager på denne måten. Hvis det stemmer at noen har slike evner vil det lette byrden på helsevesenet og hjelpe mange mennesker til et bedre liv. Da kan alternativmedisinen slutte å være «alternativ» og heller bli en del av den allmenne helsetjenesten.
Men så har jeg likevel mine tvil. Årsaken er følgende prinsipp, som også kalles Occams barberkniv: Hvis du står overfor to alternative forklaringsmodeller, er det sannsynligvis den som hviler på de minst sensasjonelle forutsetningene som stemmer.
Først: Hvis påstandene om Joralf Gjerstads evner stemmer, betyr det at det finnes en hittil ukjent dimensjon ved fysikken som muliggjør utstråling av en eller annen ukjent kraft fra Gjerstads hender. Denne kraften blir så på mystisk vis fanget opp av en annen persons kropp og har en effekt på denne. Kraften fungerer sågar over store avstander! Det er underlig at fysikerne ikke har oppdaget denne delen av fysikken ennå, når denne «varmen», ifølge vitneutsagn i Kolloens bok og i en mengde andre bøker av samme type, skal være så enkel å kjenne på kroppen.
Dernest: Hvis det stemmer at Gjerstad kan se inn i framtida, må dette på en eller annen måte innebære at alle hendelser reelt sett utspiller seg samtidig, og at dette skjer i ulike tidsdimensjoner som Gjerstad har evner til å bevege seg imellom mentalt. En annen løsning kan være at vi styres av utenforbestemte og ikke minst høyst detaljerte skjebner som Gjerstad «ser», og som vi ikke kan fri oss fra. Dette er også en høyst sensasjonell påstand om virkeligheten. Gjerstad kan f.eks. «se» resultatet i fotballkamper. Har han vurdert å begynne med tipping?
Og til slutt: Hvis det er slik at Joralf Gjerstad faktisk er i stand til å finne tapte gjenstander på ukjent sted, så innebærer dette at Gjerstad på en eller annen måte kan kommunisere med fysisk døde, uorganiske gjenstander, ved hjelp av en hittil ukjent form for fysikk.
Så til den andre forklaringen. Dessverre for dem som ønsker å tro slikt, hviler denne på langt færre sensasjonelle og spekulative forutsetninger.
Placeboeffekten er godt vitenskapelig dokumentert. Hvis du tror noe vil ha helbredende effekt på kroppen din, så øker sjansen for at den behandlingen du blir utsatt for, uansett hva det er, vil ha effekt. I tillegg: Mange av de lidelsene som Gjerstad hevdes å være i stand til å helbrede, er jo ting som uansett går over av seg selv.
Snåsamannens tilsynelatende oppsiktsvekkende forutsigelser kan forklares med noe som kalles «etterrasjonalisering». Det er en sammensatt mekanisme. For det første er det svært vanlig at folk, i et sterkt ønske om å få forutsigelsen til å stemme, tilpasser den i etterkant, når man sitter med fasiten. Dette er spesielt enkelt hvis forutsigelsen er vag og upresis, noe slike forutsigelser ofte er. Var det noen som sa Nostradamus?
I tillegg, og dette er kanskje viktigst: Alle spådommer som ikke slår til blir glemt umiddelbart. Men når man en sjelden gang slumper til å treffe, blir forutsigelsen husket for all evighet.
Resultatet av alt dette er at det skjer en utvelgelse, der man til slutt sitter igjen med et knippe sensasjonelle forutsigelser. Alternative tolkninger av de vage spådommene og de feilslåtte forutsigelsene er det ingen som husker.
En av de sensasjonelle forutsigelsene til Snåsamannen er at han forutså Kennedy-drapet i 1963 dagen før det skjedde. Men dette er, med utgangspunkt i det overstående, ikke spesielt interessant.
Jeg kunne heller ha tenkt meg å få en samlet oversikt over alle forutsigelsene fra Snåsamannen, både de som slo til og de som ikke slo til. Da kan man nemlig telle opp og sjekke om han treffer oftere enn han bommer. Det er det som er en vitenskapelig tilnærming.
Snåsamannen, eller Joralf Gjerstad som han heter, kan etter sigende helbrede gjennom håndspåleggelse. Det hevdes at han er synsk, at han kan se inn i framtida, finne tapte gjenstander og slikt. Men i motsetning til de fleste andre innen alternativfeltet tar han seg ikke betalt. Og der de andre alternativterapeutene er opptatt av å legitimere det de driver med gjennom kvasivitenskapelig retorikk, framstår Gjerstad langt mer sympatisk og avslappet. Han «bare har disse evnene».
Dette har fått mediene, inkludert Dagbladet, til å legge seg på en totalt ukritisk linje, og det har dannet seg en generell aksept for at «denne Snåsamannen er det noe med». Krav om vitenskapelig dokumentasjon er nærmest fraværende.
Det er sterkt beklagelig. Gjerstad bør ikke få godkjentstempel bare på grunn av de anekdotene som ramses opp i Kolloens bok. Heller ikke her holder alternativbevegelsens klassiske strategi med å ramse opp en liste med tilsynelatende oppsiktsvekkende enkelthendelser og vitneutsagn. Det eneste som duger er systematisk forskning og dobbeltsjekking. Og det bør vel være unødvendig å si det: Slik dokumentasjon finnes selvsagt ikke når det gjelder Snåsamannen heller.
Den gode nyheten er imidlertid at hvis Joralf Gjerstad har de påståtte evnene, så vil det være enkelt å påvise dette gjennom forskning. Enten kan Gjerstad se inn i framtida, eller så kan han det ikke. Enten kan han helbrede sykdommer med håndspålegging, eller så kan han det ikke. Dette er ikke vage spørsmål ala «finnes det en gud», men høyst forskbare påstander om virkeligheten.
Både Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM) i Tromsø og Schrødingers katt på NRK1 har nå planer om å la Gjerstad gjennomgå mer kvalitetskontrollerte, vitenskapelige tester enn det som beskrives i Kolloens bok. Det er flott! Jeg venter spent på resultatet. Jeg håper virkelig forskningen vil vise at påstandene er riktige. Så bra det hadde vært hvis det faktisk er mulig å helbrede sykdommer og plager på denne måten. Hvis det stemmer at noen har slike evner vil det lette byrden på helsevesenet og hjelpe mange mennesker til et bedre liv. Da kan alternativmedisinen slutte å være «alternativ» og heller bli en del av den allmenne helsetjenesten.
Men så har jeg likevel mine tvil. Årsaken er følgende prinsipp, som også kalles Occams barberkniv: Hvis du står overfor to alternative forklaringsmodeller, er det sannsynligvis den som hviler på de minst sensasjonelle forutsetningene som stemmer.
Først: Hvis påstandene om Joralf Gjerstads evner stemmer, betyr det at det finnes en hittil ukjent dimensjon ved fysikken som muliggjør utstråling av en eller annen ukjent kraft fra Gjerstads hender. Denne kraften blir så på mystisk vis fanget opp av en annen persons kropp og har en effekt på denne. Kraften fungerer sågar over store avstander! Det er underlig at fysikerne ikke har oppdaget denne delen av fysikken ennå, når denne «varmen», ifølge vitneutsagn i Kolloens bok og i en mengde andre bøker av samme type, skal være så enkel å kjenne på kroppen.
Dernest: Hvis det stemmer at Gjerstad kan se inn i framtida, må dette på en eller annen måte innebære at alle hendelser reelt sett utspiller seg samtidig, og at dette skjer i ulike tidsdimensjoner som Gjerstad har evner til å bevege seg imellom mentalt. En annen løsning kan være at vi styres av utenforbestemte og ikke minst høyst detaljerte skjebner som Gjerstad «ser», og som vi ikke kan fri oss fra. Dette er også en høyst sensasjonell påstand om virkeligheten. Gjerstad kan f.eks. «se» resultatet i fotballkamper. Har han vurdert å begynne med tipping?
Og til slutt: Hvis det er slik at Joralf Gjerstad faktisk er i stand til å finne tapte gjenstander på ukjent sted, så innebærer dette at Gjerstad på en eller annen måte kan kommunisere med fysisk døde, uorganiske gjenstander, ved hjelp av en hittil ukjent form for fysikk.
Så til den andre forklaringen. Dessverre for dem som ønsker å tro slikt, hviler denne på langt færre sensasjonelle og spekulative forutsetninger.
Placeboeffekten er godt vitenskapelig dokumentert. Hvis du tror noe vil ha helbredende effekt på kroppen din, så øker sjansen for at den behandlingen du blir utsatt for, uansett hva det er, vil ha effekt. I tillegg: Mange av de lidelsene som Gjerstad hevdes å være i stand til å helbrede, er jo ting som uansett går over av seg selv.
Snåsamannens tilsynelatende oppsiktsvekkende forutsigelser kan forklares med noe som kalles «etterrasjonalisering». Det er en sammensatt mekanisme. For det første er det svært vanlig at folk, i et sterkt ønske om å få forutsigelsen til å stemme, tilpasser den i etterkant, når man sitter med fasiten. Dette er spesielt enkelt hvis forutsigelsen er vag og upresis, noe slike forutsigelser ofte er. Var det noen som sa Nostradamus?
I tillegg, og dette er kanskje viktigst: Alle spådommer som ikke slår til blir glemt umiddelbart. Men når man en sjelden gang slumper til å treffe, blir forutsigelsen husket for all evighet.
Resultatet av alt dette er at det skjer en utvelgelse, der man til slutt sitter igjen med et knippe sensasjonelle forutsigelser. Alternative tolkninger av de vage spådommene og de feilslåtte forutsigelsene er det ingen som husker.
En av de sensasjonelle forutsigelsene til Snåsamannen er at han forutså Kennedy-drapet i 1963 dagen før det skjedde. Men dette er, med utgangspunkt i det overstående, ikke spesielt interessant.
Jeg kunne heller ha tenkt meg å få en samlet oversikt over alle forutsigelsene fra Snåsamannen, både de som slo til og de som ikke slo til. Da kan man nemlig telle opp og sjekke om han treffer oftere enn han bommer. Det er det som er en vitenskapelig tilnærming.





Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen