Finanskrisen har i det siste stått øverst på dagsordenen hos de fleste av verdens ledere. Men uansett hvor høy prisen blir for en global økonomisk redningsaksjon, er én ting sikker: den blekner sammenliknet med de enorme kostnadene - og de dyptgripende menneskelige konsekvensene - vi står overfor hvis vi utsetter innføringen av tiltak mot klimaendringene.

Det er noe nesten løfterikt ved knipen vi befinner oss i: Hvis vi handler klokt, kan vi håndtere begge krisene på en gang. Klimaforhandlingene til neste år er en enestående mulighet til å bygge opp en mer lønnsom, tryggere og mer bærekraftig global økonomi.

Dagens utfordringer - rundt for eksempel økonomi, mat og energi - er mange. Men de har en felles årsak, nemlig at spekulative og ofte begrensede interesser har fortrengt felles interesser, felles ansvar og sunn fornuft.

Den samme kortsiktige tenkningen karakteriserer verdens avhengighet av fossilt brennstoff. Vi kan ikke bryte den avhengigheten over natten. Samtidig innser vi at den fortsatte innpumpingen av billioner av dollar i CO{-2}-basert infrastruktur og subsidier til fossilt brennstoff er som å investere i subprime-eiendom. I bunn og grunn tar vi opp lån med pant i våre barns framtid for å finansiere en grunnleggende uholdbar og urettferdig levemåte.

Den største risikoen vi står overfor, ligger i å fortsette langs det samme sporet. Hvordan skal vi så begynne å håndtere de enorme utfordringene med å omstille den globale økonomien, bevare planeten og hjelpe milliarder ut av fattigdom?

Løsningen er å ta klimaendringene på alvor. Og vi må gjøre det nå - ikke på tross av finanskrisen, men på grunn av den. En krise er en forferdelig ting å sløse bort.

Klimakonferansen i Poznan var et viktig skritt. Nå har vi bare tolv korte måneder på oss til å få på plass byggesteinene i en global klimaavtale før verdens ledere samles i desember 2009 i København. Hvis vi jobber sammen, erkjenner alvoret og innser at vi deler skjebne, kan disse forhandlingene bidra til å styre den globale økonomiskuta inn i mindre turbulent og grønnere farvann og mot en trygg havn.

Vi mener at den beste investeringen i vår felles framtid er å trappe opp den grønne økonomien med lave CO{-2}-utslipp. Dette er en investering med et enormt potensial for velstand og fortjeneste. Men den krever at vi får på plass en global klimaavtale nå - en som alle land kan stille seg bak. Den må være omfattende og ambisiøs, og den må sette opp klare målsettinger for reduserte utslipp, omstillinger, finansiering og overføring av teknologi.

Industriland og utviklingsland må finne en felles visjon om hvordan dette vil fungere, og komme fram til en avtale der de rike landene går foran som gode eksempler samtidig som de gir utviklingslandene ressurser og kunnskap til å trappe opp sin egen klimainnsats.

De investeringene vi gjør i energi i dag, vil bestemme verdens utslippsprofil i mange år framover. Og tida går. Foran oss venter potensielle katastrofer, ikke bare for isbjørner, men for millioner av mennesker.

Omstillinger må være en sentral del av forhandlingene. Det samme gjelder forebygging. Hvis de katastrofale spådommene slår til, vil de som er minst ansvarlig for klimaendringene, rammes først og hardest av endringenes uunngåelige konsekvenser. Utviklingslandene vil trenge økt økonomisk støtte for å kunne beskytte de fattigste og mest sårbare.

Det er helt avgjørende at man kommer fram til en avtale i København. Men kursen til en grønnere framtid med lavere CO{-2}-utslipp stakes allerede ut i mange land, fra Brasil til Bangladesh, fra Danmark til Indonesia. Ulike tiltak, fra investeringer i fornybar energi og hybridbiler til planting av skog, viser at land overalt er i ferd med å innse at en grønn linje ikke bare er et valg, men en nødvendighet for å holde liv i økonomien og skape millioner av nye arbeidsplasser.

Med de rette investeringene vil for eksempel de tropiske landene kunne redusere utslipp fra skogbrukssektoren samtidig som de skaper grønne arbeidsplasser. Skogbruk står i dag for omtrent en femtedel av verdens utslipp av klimagasser.

Sist måned offentliggjorde Kina en økonomisk stimulipakke på 586 milliarder dollar, der omtrent 25 prosent skal gå til bevaring, beskyttelse av miljøet og tiltak for fornybar energi. Vi håper at denne stimulipakken kan bidra til å gi Kina en grønnere utvikling, og at andre land følger etter.

USA har også varslet en grunnleggende og brå endring av sin globale klimapolitikk. I sin første tale etter valget erklærte Barack Obama at hans presidentperiode vil «markere et nytt kapittel i USAs lederskap i klimaspørsmålet som vil styrke landets sikkerhet og skape millioner av nye arbeidsplasser».

Ved å knytte temaene økonomisk revitalisering, energisikkerhet og klimaendringer til hverandre har Obama tydelig klargjort fordelene ved en ny, grønn New Deal. Vi ønsker USAs fornyede engasjement i klimaforhandlingene velkommen og ser fram til at landet fører an ved å gjøre ord til handling i form av konkrete tiltak som fremmer grønn vekst globalt.

Som USA, Kina og mange andre land innser i dag, er klimaendringene noe langt mer enn et miljøspørsmål. Det dreier seg om energi, økonomi og sikkerhet. Det er et spørsmål som angår ethvert statsoverhode. Vi anmoder andre av verdens ledere om å slutte seg til oss og danne en felles, langsiktig visjon for samarbeid som vil bli realisert på neste års konferanse i København.

Globalt samarbeid har vært avgjørende i håndteringen av finanskrisen. Det er ikke mindre sentralt i håndteringen av klimaendringene, der langt mer står på spill. Sammen må vi investere i det tryggeste og sikreste alternativet - den grønne økonomien.

© Project Syndicate, 2008

Oversatt av

Aleksander Leborg

•Artikkelforfatterne er

FNs generalsekretærs

spesialutsendinger for

klimaendringer.