Lekker utgivelse fra nytt, litterært selskap.

Erindringer fra Egypt 1849–1850

  • Forfatter: Peter Christen Asbjørnsen
  • Forlag: Illustrert av Hans Johan Fredrik Berg Asbjørnsenselskapet

BOK: «Fra korvetten Ørnen så jeg ut over det urolige havet som vidt og bredt rullet sine bølger i vekslende lys og skygger. I det fjerne var havet blålig fiolett, skygget med svartblått, her tindret det lysegrønt og klart i solglimtene når det fløy en rift i de ilende skyene. Men der nede under havet og bølgene ligger Egypt. Hvert øyeblikk kunne vi vente å se vidunderlandet stige opp i synskretsen.»

Slik møter folkloristen P.C. Asbjørnsen (1812-1885) det forgjettede land, når han i 1859 kommer sjøveien fra Norge, via Hellas til Alexandria.

Glemt skrift
Den 37 år gamle Asbjørnsen hadde sammen med Jørgen Moe utgitt «Norske folkeeventyr og huldresagn» (1845) og var godt kjent i Norge. Men han fortsatt en fattig mann, som gjennom denne reisen håpet å gjøre ny suksess.

For første gang hadde han reist utenlands, og hvem vet hva som kunne komme ut av det? Kanskje ville han gjøre oppdagelser innen sitt eget fag – marinbiologi – som kunne gi ham en stilling ved universitetet? Eller hva med en ramsalt sjøroman?

De store planene ble ikke noe av. Men han skrev en reiseskildring, som ble trykt i hans eget julehefte «Jule-Træet» i 1852. Dette lille skriftet har hittil vært glemt, helt til det nystiftede Asbjørnsenselskapet nå trykker det om igjen som den første av en planlagt serie utgivelser. Resultatet er en bok som både er kuriøs og vakker.

Akvareller
Selskapet har valgt å illustrere boka med farge-akvareller utført av den kjentee kunstneren Hans Johan Fredrik Berg (1813–1874), som Asbjørnsen møtte på hotellet sitt i Kairo. Berg var en globertrotter som i årevis hadde reist omkring i Europa mens han holdt hodet over vannet som kunstner. Bildene hans er av både kunstnerisk og kulturhistorisk verdi, og ettersom han og Asbjørnsen slo seg sammen på reisen gjennom Egypt, til Kairo og ned Nilen, glir de som hånd i hanske inn i eventyrfortellerens inntrykk fra det eksotiske Egypt. Som kunstner er Berg en «orientalist» i internasjonal tradisjon.

For en moderne turist, er ikke dette den minst interessante boka man kan ha med seg i kofferten. Asbjørnsen går detaljert til verks og skildrer det han ser, både av folkeliv og miljø. Han har turistens undring, eventyrfortellerens sans for det forunderlige, vitenskapsmannens sans for naturen og den drevne skribents evne til å fange sine inntrykk inn i ord. Slik skildrer han for eksempel fenomenet burka:

Flaggermus
«Oftest viser disse damer av den fornemmere klass seg ridende på esler og ser besynderlig innpakkete og maskerte ut. Foran ansiktet har de et stykke hvitt eller svart tøy hvori der er skåret åpninger for øynene som i en papirmaske. Ellers er hele legemet innhyllet i et stort stykke mørkt silketøy hvor bare de gule støvlene stikker frem.»

Han registrerer at kvinnenes hender og negler er farget, og at de skyter albuene ut slik at de ligner «en rekke kjempeflaggermus som dro ut i likferd.»

Uten å trekke moralske konklusjoner registrerer han også at slavemarkedet er en del av kulturen, når han skildrer «nakne negere fra det fjerne, hete, solbestrålte innland, smukke nubiske og abyssinske slaver eller tjenere, staselig pyntet med fez eller hvite turbaner og klær av gule, røde, fiolette og andre lysende farger.»

På eselryggen
Asbjørnsen er ikke kommet for dømme, men for å observere:

«Hvis en ikke kjenner språket, eller ikke vil overøse de påtrengende driverne med en syndflod av arabiske skjellsord for å bane seg vei, eller på egyptisk vis hugge seg gjennom med stokken eller pisken av nesehornhud, kan ikke gjøre noe bedre enn å sette seg på det første esel en får tak i.»

Som sagt, så gjort, Asbjørnsen svinger seg opp i salen, men han ser humoren i det europeise følget som brøyter seg vei gjennom folkehavet:

«Da vi alle var kommet opp og ri og galopperte gjennom Alexandrias gater, ble det alminnelig latter over det besynderlige og komiske utseendet som flere av oss hadde på hesteryggen.» Skal vi dømme etter Bergs illustrasjon, var ikke Asbjørnsen den som hadde minst lattervekkende effekt på omgivelsene.

Før de forlater Egypt, utbringes «våre kjæres skål» på toppen av en pyramide. Skål for Asbjørnsen også, og for hans selskap, som har utgitt en liten bok vel verdt å skaffe seg.

 

Les også