REITENS ETTERLØNN: I ei tid da grådighetskulturen har rammet verdensøkonomien og mange mister jobben, forsvarer milliardæren Jens Ulltveit Moe sluttpakken til Hydros avtroppende konsernsjef, Eivind Reiten. Det gjør også Unge Høyres Rolf Erik Tveten. De mener Reiten er utsatt for misunnelse fra tidligere kollegaer i politikken. Utsagnet fra Ulltveit-Moe viser at han ikke har noen annen agenda enn å berike seg selv og sine.

De mener begge at hvis vi i framtida skal ha kvalifiserte ledere til å forvalte våre verdier, må vi også konkurrere internasjonalt på lønn. Dette er reinspikka vrøvl! Det er neppe en inntekt på 20 millioner i året som avgjør om en leder er kvalifiserte eller ikke. Hvis kvalifiserte ledere er avhengige av slike gulrøtter for å gidde å gjøre sitt beste, er de verken egnet eller interessert nok i jobben. Utsagnene fra både Tveten og Ulltveit-Moe er reinspikka gammel høyrepolitikk: de rike blir bedre av å få mer og må belønnes og lokkes med mye penger, mens de fattige blir dyktigere av pisk og utrygghet. Vanlige folk skal lokkes til å tro at arbeidsplassene deres blir tryggere hvis forskjellene øker og lederne blir rikere. Hvis folk ikke kan gjøre sitt beste og bare går etter høye lønninger, hvordan skal vi da få folk til å jobbe i sykehjem, skoler og barnehager?

Samfunnet er avhengig av at dyktige folk er villige til å jobbe i det private og det offentlige – og at de daglig gjør en hundre prosent innsats. De fleste forstår – mulig med unntak av Ulltveit-Moe – at hvis vi skal få folk til jobbe for en anstendig lønn som samfunn og bedrifter makter å betale, så kan vi ikke ha ledere som lever i en egen økonomisk verden og som mener de er mer verdt enn andre. Når Ulltveit-Moe og Tveten forteller folk at det er kjempelønninger og sluttpakker som betyr noe for å bli god, slår de beina unna det som sikrer kvalitet, kunnskap, lojalitet og ståpåvilje hos dem som samfunnet trenger. Reiten og de ansatte i Hydro har sammen skapt milliardinntekter for den norske staten. Mange vanlige arbeidstakere er minst like skolerte, kloke og intelligente som sine næringslivsledere. Og det er faktisk næringslivsledere som Reiten helt avhengige av, hvis skal de lykkes. De må være på samme lag.

Vi som har som mål – arbeid til alle, å fjerne fattigdom, rettferdig fordeling og å få bukt med klimaproblemene – må ha mot til gi grådige ledere sparken uten sluttpakke. Slike ledere er rett og slett ikke bærekraftige – verken for bedrifts- eller samfunnsregnskap.