CD: Det var midt på natta på Hovefestivalen 2007. Inne i et telt sto 200 tenåringer og danset til new rave og elektro. De var riktignok blide og fornøyde, men stemningen var ikke noe ut over det vanlige. Det vil si, inntil DJ-en satte på Prodigys «Out of Space» fra 1992 - og gjengen gikk fullstendig av skaftet.

Nå hadde riktignok nittitallet allerede vært in en stund, men publikumsreaksjonen var bevis på to ting. 1) Prodigy er ikke lenger bare et nittitallsfenomen, men har sementert en klassikerstatus på linje med Madonna, Michael Jackson og KLF. 2) Folk er sultne på mer, noe den ekstremt utsolgte Sentrum Scene-konserten på fredag er et tydelig tegn på. Spørsmålet er bare om de er hypp på noe nytt.

Det er åpenbart et spørsmål som også har plaget Prodigy-sjef Liam Howlett. «Invaders Must Die» er tuftet på den gode, gamle Prodigy-oppskriften. En «Georgs magiske medisin» av feit big beat, knoklete rytmer, raspende vokal, rockestetikk og urbane vandrehistorier. En drillende bass histen, en hyperaktiv vokalsampling pisten, og vent litt, der er jo akkurat som for femten år siden! Det er nesten som om Liam har hentet fram skissene til gammelklassikerne og bare tatt et par nye valg. Flere ganger høres det ut som om de sampler seg selv, og selv om låtene riktignok ikke høres utdaterte ut, har de heller ikke samme kicket som gjorde «Firestarter» til en klassiker.

Men gjør det egentlig noe, så lenge det fortsatt er steike moro?