FILM: Vergangenheitsbewältigung. Et stykke tungegymnastikk som beskriver tyskernes forsøk på å forsone seg med den kollektive skyldfølelsen etter krigen. De siste åra har det resultert i en rekke gode bøker og filmer. Som «The Reader».

Da Bernhard Schlink skrev romanen «Der Vorleser» («Høytleseren») i 1995 ble den fort en suksess. Både i og utenfor Tyskland. Det er ikke så rart, for det er en fortelling med mange lag, en roman som er spennende på forskjellige nivåer. I hendene på manusforfatter David Hare og regissør Stephen Daldry, som også samarbeidet med stort hell med «The Hours», er det blitt en medrivende og tankevekkende film - dog ikke uten skjønnhetsfeil. Men de er lett å overse, da den byr på så mye annet av ypperste klasse. Og best av alt er Kate Winslet. Oscar-vinneren klarer på imponerende vis å gi troverdighet og liv til en kompleks og motsetningsfylt figur.

Intens elskov
En iskald og gjennomvåt vinterdag på slutten av 50-tallet blir 15 år gamle Michael rammet av skarlagensfeber. Han får uventet hjelp av en kvinne i slutten av trettiåra som følger ham hjem. Når han blir frisk noen måneder seinere, drar han for å takke kvinnen. I løpet av den sommeren utvikler det umake paret et intenst forhold og oppdager at de til tross for aldersforskjellen har flere ting felles, blant annet sex og kjærligheten for klassisk litteratur. Dagene går med til intens elskov og høytlesing. Men sommer blir til høst, og en dag er hun borte. Først mange år seinere ser han henne igjen. Han er da jusstudent som følger en rettssak mot en gruppe kvinnelige SS-offiserer. Hun sitter på tiltalebenken…

Det kunne fort blitt veldig lettvint. Enten å framstille den tidligere konsentrasjonsleirvakten som et uhyre uten forsonende trekk, eller å gjøre henne til en slags misforstått helgen. Mindre modige filmskapere hadde lett latt seg friste til å spille på de mest bevegelige strengene hos publikum, sånn at vi enten hatet intenst eller følte medynk med henne. Slik trioen Hare, Daldry og Winslet anordner tingene, blir hun verken eller. Den effektive og stolte eksoffiseren vekker vår interesse. Det er lett å føle sympati for henne, men umulig å akseptere hva hun har gjort.

Kontroversiell
Tematikken er stadig kontroversiell, det er også kjærlighetshistorien. Hvis vi skal være riktig firkantet, beveger vi oss her helt på grensen av pedofili. Sexscenene er nøkterne, modige - og realistiske. At de måtte vente til skuespiller David Kross var over den seksuelle lavalderen, og scenene derfor var de siste som ble filmet, sier også sitt. Men hvis du tror dette er en sexfilm, blir du skuffet. Det føles aldri spekulativt, de virker tvert imot nødvendige for å forstå hvorfor den purunge gutten vraker tilnærmelser fra jevnaldrende jenter til fordel for kvinnen som er mer enn dobbelt så gammel som ham. Hun ser riktignok ut som Kate Winslet, men likevel.

«The Reader» spenner over flere tiår, og filmens svakhet er uten tvil sekvensene som foregår i moderne tid. Ralph Fiennes overbeviser ikke helt som den voksne Michael, og flere av scenene mellom han og hans datter føles litt tvungne. Den unge og gamle Michael føles rett og slett som to forskjellige karakterer som ikke har mye felles. At skuespillerne heller ikke likner mer på hverandre, gjør ikke saken bedre. Men bevares. «The Reader» er en film jeg mer enn gjerne anbefaler. Og hvis det stadig skulle være noen tvil: Kate Winslet er stjernen her og skinner hele veien. Også under gråhvit parykk og kunstige rynker.