Sentimental -
FILM: «Marley & Me» er basert på journalist John Grogans bok om karriere, familie - og hvordan livet hans forandret seg radikalt da han anskaffet seg en labrador av det svært egenrådige og sultne slaget. For Marley tygger ikke bare på ting, han spiser. Sofaputer, bøker og sponplater. Kan det tygges, kan det svelges. Et halvhjertet forsøk på dressur mislykkes, og Grogan og hans kone, sympatisk spilt av Owen Wilson og Jennifer Aniston, må de finne seg i å leve med en 50 kg tung, firbeint terrorist - som de elsker betingelsesløst.
Marley & Me
- Regi: David Frankel
- Opphavsland: Amerikansk
Gjenkjennelig
Hunder lever som regel mye kortere enn mennesker og det er ikke fritt for at det tar litt av i siste akt. David Frankels regi åpner også for masse svulstig musikk, vakre høstlandskap badet i gyllent lys og mange følelsesladede monologer fra menneske til hund. Men utrolig nok så fungerer det på et vis. Stor film? Nei. Underholdende og gjenkjennelig? Absolutt. For hvis vi som har, eller har hatt, et nært forhold til en hund skal være ærlige, så er dette ikke så fjernt fra sannheten. Vi tilgir hundene våre det meste, vi snakker med dem som om de skjønte alt vi sa, og tillegger dem egenskaper vi vet de umulig kan ha. Og sorgen en stor når de dør. De som sier noe annet lyver, eller bør ta seg en tur til psykolog.
Saksopplysning: Denne anmeldelsen er skrevet av en som fremdeles mener en av hans sterkeste og mest opprivende filmopplevelser var å se «Lassie kom hjem» som åtteåring.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen