Verdig og leseverdig om livskamp og selvmord.

Kaja. 1988-2008
  • Forfatter: Olav Gunnar Ballo:

Cappelen Damm

Bok: Intimitetstyranni? Ukebladstil? Snørr og tårer-journalistikk?

Et sted i anmelderen skjuler det seg en djevel som lengter etter å ta i bruk slike karakteristikker. Nære beretninger om sorg, basert på virkelige hendelser, er ikke intellektuelle nok for den kaldblodige ordslakter. Kanskje ville slike karakteristikker blitt tatt i bruk om boka «Kaja», hvis ikke det var for at Olav Gunnar Ballo er en sjangerbevisst og stilstikker forteller. Etter 235 sider med jakt på sentimentaliteten, legges kniven ned og erstattes av et hvitt, viftende lommetørkle.

Uflaks
Legen og SV-politikeren Olav Gunnar Ballo er Kajas far. Undertittelen peker presist mot bokas ytterpunkter og dreiepunkt: «1988-2008». 20 år gammel, etter mange års kamp mot spiseforstyrrelser og gyngende selvtillit, velger hun å avslutte sitt liv.

Kaja Bordevich Ballo var friskmeldt. Hun startet dagen med et «Oui, ca. va trés bien!», slik man gjerne gjør når man studerer fransk i Nice.

Ti over tolv handlet hun en penbukse på H&M. Åtte minutter på ett betalte hun tolv euro for en omfattende personlighetstest fra Scientologikirken, som konkluderte med at hun var egoistisk, usosial og unyttig. Noen timer seinere hoppet hun fra balkongen sin i fjerde etasje. Hvorfor?

Anoreksi
Verken Olav Gunnar Ballo, venner, familie, politi eller leger finner plausible forklaringer. Psykiater Finn Skårderud, som behandlet henne i mange år, drister seg til denne hypotesen: «Jeg er overbevist om at hun døde av akutt og voldsom uflaks».

Beretningen fortelles på tre tidsnivåer. Et risikofylt foretak, men Ballo lapper det sammen til en smidig og organisk helhet med analytisk og litterær teft. På nåtidsplanet følger vi familien fra de får den ubehagelige telefonen, en vårdag i slutten av mars 2008, til begravelsen finner sted et par uker seinere. Det er en beretning om bunnen som faller ut, om familiens konsolidering, prosaiske gjøremål, og om jakten på hva som egentlig skjedde.

Balansekunst
På det andre planet får vi kjennskap til Kajas historie fra hun blir syk i 2001 fram til utenlandsoppholdet, år etter år preget av anoreksi, depresjon, tvangsspising, glasskår mot håndledd, rømninger. Gradvis bevitnes små framskritt (brødbit for brødbit), som til slutt gjør at foreldrene kan vinke henne av gårde til Frankrike uten skjellig grunn til mistanke. Innimellom får vi anekdoter, små øyeblikksbilder, fra Kajas oppvekst før sykdommen. Boka er raust illustrert med Kajas egne fotografier, som antyder at hun kunne blitt en habil kunstfotograf.

«Du klarer å hjelpe andre, men ikke din egen datter». Slik taler en pasient som vil bli husket av sin lege i lang tid. Samtidig har disse bokstavene kunnet fungere som forfatterens rettesnor.

Olav Gunnar Ballo skriver som privatperson, men som lege er han trent til å betrakte det fortrolige og intime med profesjonalitet og distanse.

Som politiker er han vant til å tenke prinsipielt og konkret på samme tid. Resultatet er en intens fortelling om livskamp, sorg og bearbeidelse blottet for bittersøt mesking. Olav Gunnar Ballo senker stemmen der ukebladene ville skreket i falsett. Ballo nøyer seg med å antyde Scientologikirkens eventuelle skyld der avisene ville ropt «korsfest». Han siterer franske poeter der fjernsynet ville dvelt ved bårekransen.

Det viftende, hvite lommetørkleet var småvått, for øvrig. Av regnet, formodentlig.

 

Les også

Søk i skattelistene

 
 

 TEGNESERIER - Dagens striper

Pondus av Frode Øverli

 |  Les flere i arkivet |  Les andre tegneserier

© Øverli. distr. strandoverli@yahoo.com