Språkrådet og GramArt tror vi står foran en oppblomstring av musikk med norske tekster – både på cd og radio.
En meningsmåling Språkrådet og GramArt har foretatt blant artistorganisasjonens medlemmer og det norske folk, viser en overraskende stor velvilje og ønske om å bruke morsmålet i større grad enn nå.
– Dette hadde jeg aldri trodd, sier leder av Språkrådet, Sylfest Lomheim til Dagbladet.
77 prosent
For noen uker siden gjennomføre Synovate en meningsmåling på oppdrag fra Språkrådet og GramArt, som ønsker å kartlegge holdninger til norske sangtekster. Undersøkelsen omfattet både Gramarts 3700 medlemmer og et representativt utvalg av det norske folk.
Undersøkelsen skal presenteres 8. juni, men Dagbladet kan allerede nå presentere noen av tallene i undersøkelsen.
– Hele 77 prosent av befolkningen synes det er blitt kulere å synge på norsk, sier Gramart-leder Elin Aamodt.
Radiokonsekvenser
Verken GramArt eller Språkrådet hadde forventet dette.
– Det som avgjør det norske språks framtid, er de kollektive holdningene. Er de svake, er framtida ikke lys. Språkpolitisk sett er denne undersøkelsen en opptur for meg. En gledelig overraskelse.
– Den stadfester på solid vis at det norske folk vil ha populærmusikk med norske tekster, sier Lomheim.
Han ber derfor Radio Norge og P4, som behandler ny norskspråklig musikk temmelig stemoderlig, om å tenke seg om flere ganger.
Hjerte til hjerte
Han tror ikke bare radiokanalene feiltolker sitt publikum. Det flertallet av norske artister som fremdeles synger på engelsk, gjør akkurat det samme.
– Det ligger en innebygd avstand i fremmedspråk.
Nå skal GramArt bruke denne undersøkelsen videre til å påvirke medlemmene til i større grad bruke morsmålet.
– Når tre firedeler av befolkningen har positive holdninger til norsk språk, bør det få konsekvenser for norske artister. Norge er det største markedet for våre medlemmer, sier Aamodt.
Undersøkelsen viser også at GramArt-medlemmer er positivt innstilt til norske sangtekster, men at de tydeligvis sliter med en barriere. Norske tekster er veldig avslørende, mens man kan synge nesten hva som helt på engelsk og slippe unna pinligheter og blødmer.
– Dette lover godt for norsk på norsk – både i eteren og på plater, slår Aamodt og Lomheim fast.
– Dette hadde jeg aldri trodd, sier leder av Språkrådet, Sylfest Lomheim til Dagbladet.
77 prosent
For noen uker siden gjennomføre Synovate en meningsmåling på oppdrag fra Språkrådet og GramArt, som ønsker å kartlegge holdninger til norske sangtekster. Undersøkelsen omfattet både Gramarts 3700 medlemmer og et representativt utvalg av det norske folk.
Undersøkelsen skal presenteres 8. juni, men Dagbladet kan allerede nå presentere noen av tallene i undersøkelsen.
– Hele 77 prosent av befolkningen synes det er blitt kulere å synge på norsk, sier Gramart-leder Elin Aamodt.
Radiokonsekvenser
Verken GramArt eller Språkrådet hadde forventet dette.
– Det som avgjør det norske språks framtid, er de kollektive holdningene. Er de svake, er framtida ikke lys. Språkpolitisk sett er denne undersøkelsen en opptur for meg. En gledelig overraskelse.
– Den stadfester på solid vis at det norske folk vil ha populærmusikk med norske tekster, sier Lomheim.
Han ber derfor Radio Norge og P4, som behandler ny norskspråklig musikk temmelig stemoderlig, om å tenke seg om flere ganger.
Hjerte til hjerte
Han tror ikke bare radiokanalene feiltolker sitt publikum. Det flertallet av norske artister som fremdeles synger på engelsk, gjør akkurat det samme.
– Det ligger en innebygd avstand i fremmedspråk.
Nå skal GramArt bruke denne undersøkelsen videre til å påvirke medlemmene til i større grad bruke morsmålet.
– Når tre firedeler av befolkningen har positive holdninger til norsk språk, bør det få konsekvenser for norske artister. Norge er det største markedet for våre medlemmer, sier Aamodt.
Undersøkelsen viser også at GramArt-medlemmer er positivt innstilt til norske sangtekster, men at de tydeligvis sliter med en barriere. Norske tekster er veldig avslørende, mens man kan synge nesten hva som helt på engelsk og slippe unna pinligheter og blødmer.
– Dette lover godt for norsk på norsk – både i eteren og på plater, slår Aamodt og Lomheim fast.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen