FÅ TEMAER i den offentlige debatt skaper så sterkt engasjement og harde fronter som evolusjon og kjønn, spesielt når det er arten Homo sapiens vi snakker om. Fra en biologs ståsted virker debatten absurd og gir assosiasjoner til en pressekonferanse med Komiske Ali, fordi fakta og vitenskapelige erkjennelser så åpenlyst settes til side. I 2009 burde det være allment akseptert, etter noen tiår med sammenliknende DNA-studier, at Charles Darwin hadde rett. Alt liv på jorda er beslektet i et felles stamtre. Mennesket som art kan plasseres med stor presisjon i det mangfoldige bladverket på Livets Tre, og vi kjenner grunntrekkene i treets struktur selv om det fortsatt gjenstår mye avlesning av DNA-koden hos kjente og ukjente arter. Og hvis kjønn ikke er biologi, hva er det da? Forståelsen av kjønn uten biologi gir liten mening fordi kjønn er definert ut fra en biologisk ulikhet. Dessuten, kjønn er nøkkelen til å forstå evolusjonsprosessene fordi det hovedsakelig er organismer med to kjønn som utgjør det store artsmangfoldet på jorda. Det forsto Charles Darwin for mer enn 150 år siden, og hans forklaring om evolusjon ved naturlig og seksuell seleksjon står helt sentralt i moderne evolusjonsbiologi. Likevel er teorien dårlig forstått blant folk flest, også innenfor store deler av akademia. Hva er årsaken?

Emneord



EVOLUSJONEN skjer som følge av at individer med visse egenskaper får flere avkom enn andre. For å få barn må man finne en partner. Når valg av partner ikke er tilfeldig, men påvirkes av attraktive egenskaper hos det motsatte kjønn, vil disse egenskapene bli mer utbredt og forsterkes. Husdyravl er et godt eksempel på rask evolusjon gjennom bevisst, men påtvunget partnervalg. Tenk bare på alle hunderaser som er utviklet gjennom avl i løpet av de siste hundreårene; den grå ulven er stamfar til dem alle. I moderne evolusjonsbiologi er partnervalget betraktet som en av de sterkeste seleksjonskrefter vi kjenner i naturen, fordi den som oftest er retningsbestemt og utøves av en bevissthet. Det er en utbredt misoppfatning at evolusjon bare er en tilpasning til det ytre miljø. Evolusjon har først og fremst med kjønn og reproduksjon å gjøre, ikke overlevelse.

DEN GRUNNLEGGENDE FORSKJELLEN mellom kjønnene ligger i kjønnscellene, at spermier konkurrerer om å befrukte egg. Hanner får flere avkom ved å befrukte mange egg eller mange hunner. Hunner får nødvendigvis ikke flere avkom ved å ha sex med mange hanner, men de kan ha stor reproduktiv gevinst ved å velge en hann som øker avkommets levedyktighet, for eksempel gjennom gode gener eller tilgang på viktige ressurser. Evolusjonen har derfor frembrakt en fundamental forskjell mellom kjønnene i reproduktive strategier: hanner konkurrerer og hunner velger. Men det er store variasjoner over dette grunntemaet. Mennesket avviker fra de fleste pattedyr ved langvarige parforhold hvor felles omsorg for barn står sentralt. Evolusjonsbiologien er opptatt av å forklare hvordan vi er blitt slik innenfor en ramme med to kjønn med ulike «interesser».

DARWIN brukte påfuglhannens imponerende halepryd til å illustrere sitt argument om evolusjon gjennom partnervalg. Han ble latterliggjort av sine samtidige for påstanden om at hunnene har estetisk sans. I dag brukes den menneskelige hjerne som eksempel på hvordan partnervalg kan drive evolusjonen av våre intellektuelle egenskaper. Mennesket skiller seg fra andre dyr primært gjennom et velutviklet språk. Den språklige kommunikasjonen åpner opp for en helt ny verden av seksuelle signaler som kan bli gjenstand for seleksjon. Menneskets kurtiseform er samtalen. Egenskaper som intelligens, moral, humor, omsorg og fortellerevne blir eksponert for partnervalgets dynamiske krefter og kan derfor evolere raskt.

SELV OM vi lærer gjennom hele livet, er det påfallende hvor viktig barndommen er. Det har vi til felles med de fleste dyr. Etnologer og psykologer snakker om preging, hvor det som er lært i barndommen sitter dypere enn det som læres senere. Det er et faktum på godt og vondt at læring er lettere enn avlæring.

Hvis vi enkelt kunne kvitte oss med barndommens traumer og negativ læring, hadde mange psykologer vært arbeidsledige og fengslene ikke så fulle. Det synes å ligge et behov for trygghet koblet til alt som er lært og opplevd i barndommen, selv om det skader oss. Det skorter også på vår evne til å tenke langsiktig. Våre valg styres av kortsiktig nyttetenkning, selv om vi vet at vi taper på lang sikt. Røyking er et eksempel. Mange evolusjonsbiologer snakker om vår evne til selvbedrag. Vi begynner å tvile på opplagte sannheter hvis mange nok påstår det motsatte. Forestillingen om et liv etter døden gripes begjærlig. Selv om den menneskelige hjerne er noe av det mest imponerende som evolusjonen har frembrakt, avslører den også sine svakheter i dag som kan ha hatt en funksjon i vår forhistorie. Evolusjonen kjennetegnes ved «ufullkommen design»; det er stadig rom for forandring og foredling.

EN ERKJENNELSE av evolusjon innebærer en forståelse av oss selv og andre organismer som etterkommere av de vellykkede: våre forfedre og -mødre som lyktes med å få barn og som har vært attraktive som partnere. Et slikt evolusjonært perspektiv har manglet innenfor de fleste ikke-biologiske vitenskaper. Det er et paradoks at det går en så skarp delelinje gjennom akademia mellom forståelsen av mennesket på den ene siden og alle andre levende vesener på den andre. Mennesket har fått sine medisinske, humanistiske, samfunnsvitenskapelige og teologiske fakulteter, men biologien er plassert utenfor. Problemet er at evolusjonsperspektivet så altfor lenge har manglet i de ikke-biologiske fag. Men det skjer endringer. Innenfor medisin, psykologi og samfunnsfag ser vi dannelsen av evolusjonære retninger med nytenkning og faglig gjennomslagskraft. Kjønnsforskningen derimot ser ut til å leve i sin lukkede verden, foreløpig. Tverrfagligheten ved «Senter for tverrfaglig kjønnsforskning» inkluderer ikke biologi. Det er like meningsløst som biologi uten evolusjon.

FORESTILLINGENE om at mennesket er fundamentalt forskjellig fra dyrene, og at kjønnsforskjeller bare er kulturelt betinget, tilhører ideologier, ikke vitenskap. Barnetroen sitter dypt, ikke bare i religiøse spørsmål. Vitenskapelige sannheter som evolusjon og biologiske kjønnsforskjeller burde være udiskutable, logisk sett, men alle paradigmeskifter tar tid på grunn av vår innebygde motstand mot forandring og nytenkning. Derfor står hele utdanningssektoren, fra søndagsskole til universitet, overfor en betydelig utfordring om å ta evolusjon på alvor.