HISTORISKE: a-ha er fremdeles det eneste norske bandet som har klart å toppe Billboard Hot 100-listen. Her under Spellemannprisen i 1985, samme år som «Take On Me» kapret førsteplassen på den prestisjefylte amerikanske hitlisten. Foto: Morten Uglum / Aftenposten
HISTORISKE: a-ha er fremdeles det eneste norske bandet som har klart å toppe Billboard Hot 100-listen. Her under Spellemannprisen i 1985, samme år som «Take On Me» kapret førsteplassen på den prestisjefylte amerikanske hitlisten. Foto: Morten Uglum / AftenpostenVis mer

30 år siden a-ha toppet Billboard: Hvor er deres etterfølgere?

19. oktober 1985 klatret a-has «Take On Me» til topps på den prestisjefylte Billboard-listen. Det er en bragd ingen norske artister har klart siden.

(Dagbladet): Morten Harket, Magne Furuholmen og Paul Waaktaar-Savoy er norske musikk-rojaliteter av mange årsaker.

At de nådde toppen av Billboard-lista med superhiten «Take On Me» i 1985 er en av dem.

Flere norske artister og band, deriblant M2M, Maria Mena og Nico og Vinz har hatt låter på lista, og selv om sistnevnte snuste på toppsjiktet med «Am I Wrong» i 2014 er det ingen som har klart å gjenskape a-has bragd fra 1985.

- Ikke godt nok rustet Dagbladets musikkansvarlige Sandeep Singh tror det er flere årsaker til at Norge ikke har produsert en Billboard-førsteplass på 30 år.

- Vi har ikke hatt kompetanse her hjemme til å nå ut til resten av verden. Det var briter som måtte gjøre det for a-ha. Norsk bransje var ikke godt nok rustet. Vi ser også at artister som Kygo og Nico og Vinz har amerikansk apparat for å holde på suksessen, sier Singh.

Han tror også at språkkunnskapen til norske artister har vært en bremsekloss.

- Nordmenn er ikke flinke nok til å skrive engelske tekster. Jeg tror for eksempel at Donkeyboy hadde vært dritsvære, hadde det ikke vært for at de hadde dårlige engelske tekster, sier Singh.

- Grunnen til at det har funket for band som Kings of Convenience er at aksenten deres er såpass sterk at den ikke lurer deg til å tro at de er engelske eller amerikanske.

Svensk kompetanse Mens Norge har én Billboard-førsteplass å vise til i løpet av de siste 30 årene, har «söta bror» adskillig flere, noe Ace of Baces «The Sign» og Roxettes «The Look» og «Listen To Your Heart» er eksempler på.

Sverige har hatt totalt syv Billboard-toppende singler.

I tillegg kommer alle låtene som svenske hitmakere som Shellback og Max Martin har produsert for utenlandske artister.

Sandeep Singh forteller at ABBA, som toppet Billboard-listen i 1977, ofte trekkes fram som prakteksempel på hvorfor den svenske musikkbransjen har lykkes mye bedre i utlandet enn den norske.

- ABBA holdt apparatet rundt seg svensk. Dermed styrket de den svenske musikkbransjen, og gjorde det lettere for andre å komme seg til utlandet. Man fikk en forståelse for den internasjonale musikkbransjen.

En annen ting kan være at svensker aldri har vært «redde for popmusikk», ifølge Singh. Men den fryktløsheten tror han er i ferd med å smitte over på norske låtsnekkere.

- Flere og flere begynner å gi seg selv lov til å bli «pop». De styres ikke lenger av den jantelov-greia. Man aksepterer pop som et håndverk, og er noe av det som skiller ut artister som Susanne Sundfør, og for så vidt også a-ha.

Synlige i utlandet Når det gjelder framtiden til norsk musikk i utlandet, mener Singh at det aldri har sett lysere ut.

- Norsk musikk har aldri vært bedre enn det er nå, spesielt med tanke på produksjon. Vi har fortsatt litt å gå på når det gjelder tekst på engelsk, men når det gjelder melodi er vi blant verdens beste.

- Hva må til for at norske artister slår seg opp i utlandet, slik a-ha gjorde?

- Bare det at nordmenn som Stargate, Andreas Schuller, Cashmere Cat og Ina Wroldsen er synlige i utlandet er veldig viktig, slik at folk i Norge ser at nordmenn kan få det til. Men jeg hadde gjerne sett at norsk musikkbransje i form av agenter og plateselskaper var mer med ut.

Kombinasjon av talenter Dagbladet-skribent Jan Omdahl har skrevet aha-biografien «a-ha: The Swing of Things», og påpeker at komet-gjennombruddet i 1985 kom som resultat av flere heldige faktorer.

- Det var en genial poplåt som fikk en genial og nyskapende video, og som kom ut på et perfekt tidspunkt i MTVs barndom. Låta i seg selv er en innertier som henter ut det beste og mest skamløst kommersielle de tre gutta hadde å komme med i bandets tidlige fase, men det er neppe særlig kontroversielt å hevde at det er videoen som gjorde at de røyk helt til topps på lista, sier Omdahl i dag.

Han påpeker at den musikkindustrien a-ha erobret for 30 år siden ikke finnes på samme måte i dag.

- Hele industrien, kulturen og økonomien har forandret seg. Det skal noe til å skape en topp-hit i vår globale strømmemusikkøkonomi, og så spørs det jo om det finnes norske band i dag med en sånn kombinasjon av talenter som a-ha var, rent bortsett fra at det nå er produsenter og DJs som Stargate og Kygo som markerer oss internasjonalt, sier Omdahl.

- Ligger godt an Kathrine Synnes Finnskog er daglig leder for musikkbransjens eksportorganisasjon Music Norway. Hun tror mye ligger til rette for en norsk Billboard-suksess i framtiden.

- Vi har mange talenter på musikksiden, og merker også en stor internasjonal interesse. Tidligere så utlandet mest til Sverige, mens nå er Norge i fokus, og internasjonale aktører ser et behov for å være til stede på festivalene våre. Det er også de siste årene blitt jobbet skikkelig strategisk med å føre norske artister ut, noe vi skal dra nytte av i tiden framover, sier Synnes Finnskog.

Hun tror også det er kompetansenivået som har vært skillelinjen mellom norsk og svensk Billboard-suksess.

- Svenskene fikk til den broen mellom Sverige og utlandet, og den broen bygger vi på nå. Det handler om å klare å utnytte potensialet som ligger foran oss, avslutter Music Norway-sjefen.

Instagram Følg @dagbladet.no på Instagram