Å beskytte barna mot kunsten

SEX I BARNEBØKER: Dagbladets bokanmelder Cathrine Krøger hevder i sin kommentar over en hel side 11.9. at Rune Belsviks barnebok «Tjuven» burde utstyres med varseltrekant. Litt senere i samme avis skriver Dagbladet mer om boka under overskriften «Pornografi for barn?».

Vi som jobber med barnelitteratur ønsker enhver diskusjon om den velkommen. Og Belsvik er en forfatter det burde skrives om hver eneste gang han gir ut en bok. Skuffelsen er imidlertid stor over hvordan Dagbladet har valgt å gripe det fatt denne gangen. For det er ikke litteraturen som er i fokus, men innholdet. At det oppleves som skremmende når en av Norges beste barnebokforfattere tar for seg et sårt, nært og viktig tema, er interessant. Men når Krøger tar til orde for å utstyre boken med en varseltrekant, har det gått for langt og gir assosiasjoner til Moral Majority og Tipper Gores kamp for å utstyre cd-er i USA med advarsler.

Det er dessuten historieløst å skrive om Belsvik på denne måten uten å nevne at han var i en tilsvarende debatt da han debuterte med boka «Ingen drittunge lenger» i 1979. Den gangen var det onani man ikke kunne skrive om. Denne boka er nå en av klassikerne i norsk barnelitteratur. Kanskje skal det vise seg at «Tjuven» også besitter den kvaliteten, men det er det foreløpig ikke så mange som snakker om.

Det er voksne som formidler barnelitteraturen. Det er vi som må veilede barna. Og for å kunne gjøre det, må vi vite noe om den selv. Løsningen er ikke å sette merkelapper på forsiden. Etter at Dagbladet hadde spandert flere sider på diskusjon av «Tjuven», var jeg innom fem bokhandler i Oslo. Ingen av dem hadde boka. Bare én av de bokhandelansatte hadde hørt om den og kunne fortelle at «Den er på nynorsk, så den tar vi ikke inn». Det er altså ikke Krøgers kyskhet på barnas vegne som er det største hinderet på veien fra Belsvik til barna.

Kunst skal utfordre oss. Få oss til å se verden fra et annet ståsted. Skal det bare gjelde voksne? Hva er aldersgrensen for å bli utfordret? Skal bøker for barn bare være til for leseopplæring? Skal vi bare ha barnebøker der personene handler og reagerer politisk korrekt? Skal ikke personer i barnebøker ha den samme rett til å tenke og føle som personer i voksne romaner? Skal Dagbladet være en seriøs kulturavis, må den anmelde litteratur og kunst ut fra kunstneriske, ikke pedagogiske kriterier.

For en ting er argumentet om at barna utsettes for nakenhet og porno hvor enn de snur seg for tiden, og at det kanskje kan være gunstig at dette temaet også behandles av en av våre store samtidsforfattere. Men det er egentlig ikke det dette handler om. Det handler om at man lar pedagogikken gå foran kunst og kultur når det handler om barn.