Aksel Hennies hemmelige fortid

I over ti år har Aksel Hennie (28) båret på en hemmelighet. Skuespilleren ble dømt for tagging, og utstøtt av miljøet fordi han tilsto for politiet. Det la grunnlaget for suksessfilmen «Uno».

Dagbladet kan i dag fortelle historien bak den kritikerroste filmen «Uno» som allerede har blitt sett av nærmere 200000 nordmenn siden premieren 10. september. Aksel Hennie har høstet applaus fra et samlet anmelderkorps og publikum for sin innsats med «Uno».

I suksessfilmen spiller Hennie den unge gutten David som tilhører et organisert, kriminelt kroppsbyggermiljø. Skuespilleren har brukt sin fortid i grafittimiljøet som utgangspunkt for manuset.

- Det er ikke én tanke eller følelse i denne filmen jeg ikke har opplevd selv. Tematisk ligger historien svært nær min egen, men det var viktig for meg å lage en personlig, men ikke privat film, sa Hennie til Dagbladet under filmfestivalen i Haugesund i august.

Gjorde opp for seg

Hennie har selv fortalt at han begynte å skrive manuset på «Uno» for åtte år siden. 12. juni 1996 ble Hennie dømt til sju måneders betinget fengsel. Han måtte betale et sekssifret beløp i erstatning til NSB og Oslo sporveier. Summen er den tredje høyeste noensinne for tagging.

Hennie sto tiltalt for en rekke punkter i Oslo byrett. Han hadde bare 4000 kroner i månedlig inntekt, og oppga at han livnærte seg som skuespiller. Han fikk to uker på seg å betale erstatningen.

Men problemene startet allerede i juli 1993. Hennie var 17 år, og ble tatt på fersk gjerning på Ski stasjon sammen med et titalls andre, mens de «utsmykket» flere av NSBs forstadstog.

Uskrevne regler

Hennie skal ha forklart seg for politiet om sin egen rolle etter pågripelsen, og sa seg villig til å gjøre opp for skadene. Tilståelsen skal ha ført til at han falt fra å være en av kongene i grafittimiljøet, til å få et Judas-stempel av sine tidligere kamerater, får Dagbladet opplyst. Å tilstå var et soleklart brudd på de uskrevne reglene.

I grafittimiljøet har alle sin egen signatur. Fortsatt er noen av Hennies verk å se på fasader i Oslo, men de fleste av dem er streket over av andre grafitti-kunstnere. Det skal ha vært straffen for å snakke med politiet.

Flere av personene i den tidligere kretsen rundt Hennie, er i dag en del av det politiet betegner som gjeng- og ransmiljøet på Østlandet. Dagbladet kjenner identiteten til en rekke av disse, og enkelte har de siste årene måtte svare for alvorlige forbrytelser i retten.

Lekte katt og mus

Historien i filmen «Uno» utspiller seg i kroppsbyggermiljøet der alle beskytter alle, og der ingen skal tyste på sine kamerater. Anmelderne mener filmen også forteller historier om vennskap, svik og styrke i et lukket miljø, der David (Aksel Hennie) havner i en situasjon der han velger å tyste på vennene sine.

I virkelighetens «Uno» var Aksel Hennie sentral i et miljø der unge gutter lekte katt og mus med politiet _ og der politiet definerte de unge veggkunsterne som kriminelle. Ifølge politiet var den indre justisten i miljøet beinhard.

Lukket miljø

28-åringen vokste opp på Lambertseter i Oslo. Dagbladet har snakket med en rekke personer med inngående kjennskap til grafittimiljøet Hennie var en del av. Politikilder sier Hennie var en av de få personene i miljøet som var villig til å gjøre opp for seg, og som kom seg ut av miljøet.

- Han fikk mye trøbbel med miljøet på grunn av at han ville gjøre opp for det han gjorde, sier politikilder.

Statsadvokat Kim Ellertsen var politiadjutant ved Stovner politistasjon i 1996. Han var aktor i saken mot Aksel Hennie og en mann som nå er 29 år gammel.

- Vi opplevde dette miljøet som veldig lukket, og vi vurderte miljøet som ganske hardt der det fantes represalier innad. Man skulle for eksempel ikke tyste på hverandre. Vi mente at vi hadde etterretningsinformasjon om at de som snakket med politiet, fikk regelrett bank av andre, sier Ellertsen til Dagbladet.

Statsadvokaten sier at dommen mot Hennie var en av første taggerdommene i Norge.

- Bakgrunnen for den spede starten med å etterforske tagging fra politiets side, var at vi skulle hjelpe til med noe som var et stort offentlig problem, sier Ellertsen.

Rettssaken mot Hennie og kameraten blir omtalt i boka «Gategallerier», som er den mest anerkjente boka om grafittimiljøet i Norge. Forfatter Cecilie Høigård trekker spesielt frem erstatningskravet mot de to tiltalte. Retten satte kravet ned, blant annet fordi Hennie og kameraten i lang tid fremover ville ha «begrenset økonomisk bæreevne».

Betinget fengsel

Aksel Hennie ble dømt for grovt skadeverk og skadeverk etter at han ble tatt som 17-åring.

  • I tiden 1. januar til 31. juli 1993 tagget han et større antall T-banemateriell og T-banestasjoner fra Oslo sporveier med signaturen han hadde.
  • Onsdag 28.juli 1993 på Ski stasjon tagget han fire forstadstog på i alt 12 vogner til NSB.
  • I tiden 1. januar - 15.september 1993 tagget han på flere togstasjoner og underganger tilhørende NSB.

    Advokat Harald Stabell forsvarte Aksel Hennie og den nå 29 år gamle mannen.

    - Jeg husker ikke alle detaljene fra saken, men det opprinnelige erstatningskravet ble betydelig nedsatt. Utover det er det vanskelig for meg å kommentere saken, sier Harald Stabell.

    I skjerpende retning la retten til grunn at begge de tiltalte har gjort skadeverk for betydelige beløp.

    «Denne type skadeverk er i dag stort samfunnsproblem som i utgangspunktet til sier bruk av helt eller delvis ubetinget reaksjon. Til tross for dette utgangspunktet har retten i dette tilfellet funnet det forsvarlig å utmåle en betinget fengselsstraff. Avgjørende for retten har vært den svært lange tid som nå er gått siden forholdene ble begått. Retten kan ikke se at de tiltalte kan lastes for dette. Begge de tiltalte har lagt bak seg denne type virksomhet for lenge siden, og de er nå i startfasen til å skape seg en fremtid med utdannelse og jobb», heter det i dommen.

    - Dyktig kunstner


    Skuespilleren blir av personer med kjennskap til grafittimiljøet beskrevet som en svært dyktig kunstner. Ifølge Dagbladets kilder, hadde han gode evner.

    I grafittimiljøet som Hennie var en sentral del av, er det flere som reagerer på filmen. De bekrefter at det er store likhetstrekk mellom historien i «Uno» og det som virkelig skjedde i grafittimiljøet.

    - Blant annet samsvarer adresser i Oslo, rollefigurer og temaer i filmen med det vi opplevde den gangen, sier Dagbladets kilder.

    De mener imidlertid Hennie ikke forteller hele sannheten, og at han utelater hendelser som ville stilt ham i et dårligere lys. Det har blitt rettet beskyldninger mot Hennie om at han tystet på en kamerat i politiavhør, da han ble pågrepet i 1993.

    - Dette stemmer ikke. Han tystet ikke på andre personer i miljøet, sier politikilder til Dagbladet.

    Masse følelser


    - Jeg kommer aldri til å si eksakt hva i filmen som er veldig nær meg, men jeg har vært oppe i mange av situasjonene filmen tar for seg sjøl, sa Hennie under filmfestivalen i Haugesund i år.

    Til Dagbladet sa skuespilleren:

    - For en del år siden opplevde jeg noe som staket ut kursen min for resten av livet. Det er to måter å fortelle den historien på: Se og Hør-måten, over fire sider helt uten emosjoner, som det tar noen minutter å lese. Eller filmmåten, halvannen time med masse emosjoner, som forhåpentligvis får satt i gang noen tanker hos dem som ser den. Jeg kommer aldri til å si eksakt hva som skjedde den gangen, filmen er min måte å fortelle det på, sa Hennie.

    Dagbladet har vært i kontakt med Aksel Hennie flere ganger de siste dagene. Han kjenner innholdet i artikkelen, men vil ikke kommentere saken.

KROPPSBYGGER: Aksel Hennie og Nicolai Cleve Broch i helsestudio under innspillingen av «Uno».
FILMSUKSESS: Aksel Hennie (28) nyter stor suksess med spillefilmen «Uno». 28-åringen ble dømt for tagging i 1996, og utstøtt av miljøet fordi han la kortene på bordet i avhør.
UNG TAGGER: Hennie avbildet i Oslo sentrum før han ble pågrepet i 1993, sammen med mange av kompisene i miljøet. Grafitti-kunstnerne i Oslo brukte Egertorget på Karl Johan som base på den tida.