Akustisk eleganse

Gøy på landet. Låven til Magneten er ikke som andre låver.

CD: Even «Magnet» Johansens nye plate deler tittel med den begredelige Paris Hilton-realityserien. Der stopper også likheten, rent bortsett fra at begge har utspring fra en bondegård. Det er ingen dyr i fjøset til Magneten, men låven er derimot arnested for noe av den fineste popmusikken som lages her til lands.Etter å ha forsøkt poplykken med Libido i London på midten av 90-tallet, gjorde Even Johansen eksil-skotte av seg. Der pludret han blant annet fram den nydelige solodebuten «Quiet and Still» (2000), til stor lykke for de heldige, men få, som oppdaget den allsidige og lavmælte bergenseren.

X-faktoren

Publikumsomfanget tok seg derimot kraftig opp med oppfølgeren «On Your Side» tre år seinere. Den ble kåret til årets beste norske plate her i Dagbladet det året, og står per i dag som en klassiker innen norsk popmusikk. Med lette innslag av country, svøpt i finurlig elektronika og en god porsjon av den berømmelige X-faktoren, fikk Magnet alt fra streitinger, musikkelskere, journalister, ja, til og med Hollywood ned i knestående. Man kunne til og med observere Claire i den populære TV-serien «Six Feet Under» gruble over sine mange og håpløse kjærlighetsknuter til et bakteppe av Magnets bittersøte melankoli.På «The Simple Life» gjør Magnet et byks bakover i katalogen, det meste av elektronikaelementene som preget «On Your Side» og oppfølgeren «The Tourniquet» har måtte vike plass for et åpnere og mer organisk lydbilde, ikke så fjernt fra det Magnet putlet med på debuten.

Trøblete kjærlighet

Bergenseren spiller de fleste av instrumentene selv, og det låter innbydende, lekent, upretensiøst. «The Gospel Song» drives fram av hektende perkusjon, banjo, håndklapp og innsmigrende munnspill. Det er nok en gang trøblete kjærlighet som er temaet, men Johansen har funnet en god balanse mellom tungsinn og lett selvironi, noe som gjør at det aldri låter kleint og navlebeskuende. «The Gospel Song» er umiddelbar og vanedannende og utvilsomt et av høydepunktene på et album som søker i mange retninger - fra det minimalistisk lavmælte, via dub og reaggae-inspirasjon, til store symfonisk og cinematiske ballader. «You Got Me» er et annet svalt mesterstykke med en brumlende blåserrekke i førersetet. Radiosingelen «Lonely No More» støtter seg i likhet med «The Gospel Song» på hektende perkusjon og et nakent og effektivt lydbilde.

Ypperlig popsnekker

Platas andre halvdel er mer lavmælt, tykt belagt av stryk og blås. Selv om det til tider er pompøst så det holder, makter Magnet å holde tungen rett i munnen. Der «The Tourniquet» til tider framsto som en tanke pregløs og ufokusert, er dagens Magnet direkte, ujålete og insisterende. «The Simple Life» mangler ørlite av den magien som har gjorde «On Your Side» til en umiddelbar klassiker, slik sett er Magnet sin egen verste konkurrent. Like fullt, «The Simple Life» ringer inn Even «Magnet» Johansen som en av de ypperste norske popsnekkere noensinne.