NY BOK: Forfatter Gunilla Bergström har skrevet den første Albert Åberg-boka på fire år. Foto: Hans A. Vedlog/Dagbladet.
NY BOK: Forfatter Gunilla Bergström har skrevet den første Albert Åberg-boka på fire år. Foto: Hans A. Vedlog/Dagbladet.Vis mer

Albert Åberg blir allmektig enehersker i helt ny bok

Sterkt tilbake etter fire år.

ANMELDELSE: 38 år etter at den første Albert Åberg-boka kom ut i Sverige, er gutten i den brune ullgenseren høyaktuell.

Denne helga har Riksteatret nypremiere på Albert-forestillingen sin. Og nå er Gunilla Bergströms første Albert-bok på fire år oversatt til norsk. Men er han fortsatt like relevant?

Ingen pekefinger
Albert-bøkene var nyskapende da de kom på 70-tallet. Det var også tematikken i den forrige boka, «Albert og soldatpappaen», som tok opp krig og voldsleker. I «Albert med styrke-sekken» må vår nå snart sju år gamle helt hamle opp med både hungersnød og opprørske undersåtter. Men den moraliserende pekefingeren som etter min mening tynget ned den forrige boka, er erstattet med sprudlende fantasilek.

I første oppslag forteller Albert at han har «gjort noe fantastisk». Han har vært konge i eget land, «Egenlandet», men en flokk små «gulinger» og «grønninger» som undersåtter. Her får Albert litt av en utfordring, når han - med nikk til en historisk fransk dronning - er opptatt med sitt, og ikke ser at landet er rammet av tørke og undersåttene sulter. Løsningen er likevel enkel, med en utømmelig styrkesekk som aldri går tom for mat, vann eller juveler. Parallellen går til bibelhistoriens fem fisk og to brød, og Albert blir et allmektig overhode.

Store spørsmål
En smått absurd fortelling. Men i fantasien har drømmeren all makt. Overskuddet i styrkesekken speiler også overskuddet i fortellingen. Oppslagene preges av sterke farger. Unntaket er rammefortellingen, der Albert snakker med pappa og avslører at det hele var en drøm. Her går det i gråtoner. Slik skilles det mellom drøm og virkelighet, og det ligger mye symbolikk i at fantasien er mest fargerik.

Bergström tar opp mange store og filosofiske spørsmål: «Kanskje drømmene er virkelige - og det virkelige er ... drøm?»

Det er ikke uvanlig for en Albert-bok. Men denne boka har uvanlig mange lag til å være beregnet på barn fra tre år og oppover.

Klisjefylt slutt
Boka har også mye tekst og en lang og til dels pratsom fortelling. Til gjengjeld er setningene korte og enkle, og språket flyter lett. Tor Åge Bringsværd er tilbake som oversetter, og skal ha ros for jobben. De yngste leserne vil også kunne ha glede av fortellingen uten å forstå alle lagene og referansene.

Oppbyggingen er god, og flere av oppslagene avsluttes med cliffhangers som gir lyst til å bla om til neste side og se hva som skjer.

« «Albert med styrke-sekken» »

Gunilla Bergström

Selve slutten er litt slapp og klisjéfylt. At helten våkner opp og forstår at det hele var en drøm, er et forslitt grep. Likevel går totalinntrykket i pluss. Ikke så mye på grunn av tematikken, som av lekenheten og fantasien.