Alvorsgutt og makrelldager i februar

For februar strandet juryen på to månedens dikt, Kristins «makrelldager» og Anne Mas «Mika 6 år».

Anne Ma Aspaas fylte 49 år i februar, og omtrent da ble Mika født i en drøm. Den første drømmen gjentok seg tre netter på rad, og førte til diktet «Mika 6 år», som ble ett av to februardikt.

Siden har Anne Ma hatt mange Mika-drømmer, og de har resultert i fem dikt.

Mika opptar Anne Ma veldig. Responsen tekstene om alvorsgutten har fått, tyder på at også flere ser ham. Nå er Mika-tekstene i ferd med å bli deler av en idé om kortfilm-manus.

- Dristig, veldig dristig, innrømmer Anne Ma, som tidligere har hatt ansvar for regien til et teaterstykke, men aldri jobbet med film.

Anne Ma begynte å kommentere dikt på Diktkammeret i oktober i fjor. Inntil da hadde hun ikke skrevet mer enn ett eneste dikt, og det var i 1965.

- Men lesing har vært en uhyre viktig del av livet mitt. Jeg har dessuten jobbet litt med oversetting av engelsk og amerikansk prosa, forteller hun.

En gang i november skrev Anne Ma en tekst inn på Diktkammeret, under pseudonymet corona. Muligheten for å være anonym lokket fram motet.

- Corona er så absolutt en amatør som poet. Jeg kan ikke en gang kalle det en bigeskjeft, tror jeg. Jeg tror corona er en gjennomført hobby-amatør!

Fiskerjenten

For Kristin Lauritzsen (43) ble døra til Diktkammeret for første gang åpnet i fjor sommer, etter at det sto om Diktkammeret i avisa Nordlys.

- Det har vært en kjempestor og lærerik inspirasjonskilde for meg fra første dag. Helge T. er en hyggelig guide i diktjungelen sammen med alle de andre engasjerte poetene, forteller hun.

Til å begynne med kalte Kristin seg for Nitsirk, som er navnet hennes bakvendt. Etter nyttår har hun imidlertid valgt å bruke navnet sitt forvendt.

Kristin er fra Trøndelag, men jobber nå i Tromsø, som forsker ved Fiskeriforskning. Ofte kommer diktideene på vei til og fra jobb, enten transporten skjer på ski eller til fots.

- Diktskrivinga er en hobby som jeg gjerne skulle hatt mer tid til å dyrke, et pustehull fra hverdagens plikter. Det blir mest i helgene at roen og freden senker seg og diktene kommer ned på papiret.

Les diktene og juryens kommentar

Mika 6 år

Skrevet av corona

språkløse Mika

alvorsgutt

i overdimensjonert

vinduskarm

sokkeføtter på

sliten radiator

haken på knærne

konsentrasjons-nyve

over neserota

blå jojo i

rytmisk heisefart

ankret

i venstre pekefinger

blikkfølger meg

mens

riskremen i den

blåfregnete Mika-skåla

dynkes parat

med varm rød saus:

høydepunkt i rødt og hvitt med blått

Juryens kommentar:

Eit portrettdikt av ein av det «Gåtefulle folket». Det finst ein veldig konsentrasjon om det visuelle her, og det biletmessige utsnittet er utan andre referansar til omverda enn det som er heilt nødvendig; ein radiator, ein vindaugskarm. Ei slik fragmentering kan lett oppfattast som veikskap i eit dikt, då ein ofte vil steva etter å få fram rom og perspektiv. Men her oppfattar fleirtalet i juryen det som ei fortetting som gjev teksten ein eigen energi. Blikket, jojoen, skåla. Det vert noko klassisk over dette portrettet som skil teksten ut og får oss til å reagera på han. Det er på same tid realistisk og draumeaktig. Corona har med sitt språk, skapt ein språklaus Mika som me ser.

makrelldager

Skrevet av Kristin

dagene er

nytrukne sprellende makrell over båtripa

glinser i

flaskegrønne svarte striper

henger etter blanke kroker

med vidåpne stirrende pupiller

før jeg

kjapt og dødbringende

slipper dem i dørken

Juryens kommentar:

Sprell levande lyrikk som med sine konkrete og sanseleg bilete skapar ei veldig klar og lett gjenkjenneleg kjensle av energi! Det er som me står med eit sekund i hendene, eit sekund av vårt eige liv, og me kan kjenne sprella av livskraft og sjå kor det glinsar blankt i sølv og fargar. Og så, brått er det over, blikket av augneblenken er dødt, me er attende ved ei materialsering av verda i mat, i fisk på dørken. Men Kristin sitt dikt har fange det levande likevel, og me kan lesa det om igjen og kvar gong oppleva at det finst liv, det finst ein fiskeaktig vitalitet i språket som gjer oss godt.

For juryen,

Helge Torvund

Juryen besto denne gangen av Håvard Rem, Kristian Rishøi, Helge Torvund og Maria Børja.

SÅ MIKA I EN DRØM: Anne Ma Aspaas bruker pseudonymet Corona på Diktkammeret. I februar ble diktet «Mika 6 år» ett av to månedens dikt. Her med katten Nagel, navnebror av Diktkammer-Nagel.
«FISKERJENTEN»: Kristin Lauritzsen jobber i Fiskeriforskning. I februar skrev hun «Makrelldager», som ble ett av to månedens dikt.