Amanda letter igjen

Her er hun igjen, Amanda Ooms, og i regi av Jan Troell vil hun fly. Det gjør Amanda.

På 80-tallet, i Wam og Vennerøds æra, ble Ooms direkte sagnomsust i forbindelse med filmparets «Hotel St. Pauli». Siden ble det stillere. Desto hyggeligere at hun i «Så hvit som en snø», i rollen som 1920-tallets svenske flypioner Elsa Anderson, så å si tar flukt og leverer en moden og vakker tolkning av en kvinnes frihetstrang og livsvilje.

Det stiller seg noe verre med selve filmen. Slemt sagt kan vi si at Troell byr på to timer og 40 minutters fars- og flybinding.

Han gjør det billedlig utsøkt og utstudert, med gode skuespillere. Dessverre også temperaturløst i all sin dvelende omgang med en skjebnevei vi ser omrisset av svært tidlig og siden aldri overraskes av.

Elsas tap av moren i de tidlige barneåra preger henne for alltid og knytter henne sterkt til faren, en skånsk bonde. Hun hater hans nye husholderske og elskerinne, vet at hun ikke kan bli på gården og finner sitt kall i flyging.

Som eneste kvinne på flyskolen får hun på alle måter oppmerksomhet. Tre menn blir på hver sin måte vesentlige aktører i hennes liv.

En kvinnes eklatante brudd med alle konvensjoner for 80 år siden er interessant stoff, men Troell tar brodden av det med en langsommelighet grensende til selvnytende opptatthet av repetisjoner og pent kameraarbeid, evinnelig akkompagnert av den franske «Plaisir d\'Amour» i et utall versjoner.

All ros til skuespillerne, blant dem Björn Kjellman, Rikard Wolff og altså Ooms - hun gjør sitt ytterste for å løfte sin person opp og fram.

HUN FLYR: Amanda Ooms som den svenske flypioneren Elsa Anderson.