DEBUTANT: Et stort historisk materiale ligger bak Daphne Kalotays «Russisk vinter». Men handlingen har preg av en kjent oppskrift. ?Foto: Scibsted
DEBUTANT: Et stort historisk materiale ligger bak Daphne Kalotays «Russisk vinter». Men handlingen har preg av en kjent oppskrift. ?Foto: ScibstedVis mer

Angst, angiveri og sjalusi på russisk.

Og Stalin dukker opp, i all sin paranoide velde.

ANMELDELSE: Forsvunne smykker fra tsartiden, en professors mystiske opphav og en giktbrudden russisk ballerina med en fortid som tynger henne.

Det er mye godt historisk stoff i amerikanske Daphne Kalotays debutroman:

Nina Revskaya, tidligere prima ballerina på Bolsjoi i Moskva, sitter giktbrudden i en rullestol i Boston. Hun har bestemt seg for å auksjonere bort den verdifulle smykkesamlingen sin, blant annet et sjeldent og verdifullt smykkesett i rav. En professor i russisk, Grigori Solodin, donerer anonymt halsbåndet som hører til settet. Han har forgjeves forsøkt å komme i kontakt med den gamle ballerinaen. Hun avviser ham blankt. Men hvorfor?  

Revolusjonær klarhet
Store deler av «Russisk vinter» er lagt til Stalins Sovjet. Den gamle ballerinaen mimrer seg tilbake til barndommen i trettiårenes Moskva; matkøene, kulden, den evige angsten for å bli angitt, naboer som bare forsvant. Den beste delen av denne boka er fra tiden etter krigen. Fra kunstmiljøet, der forfattere og komponister aldri visste om eller når de ble erklært persona non grata. Kunsten som ble kneblet av krav om «revolusjonær klarhet.»   

Nå er dette — dessverre - av de mange historiske romanene som følger en mal. Og malen i denne type bestselgerlitteratur er at en kvinnes skjebne fra samtiden parallellføres med en fra fortiden.

I dette tilfelle smykkeseksperten Drew, som er satt til å finne ravsmykkenes historie, som også gradvis avdekker Revskayas mystiske fortid. Akkurat det fungerer, men Kalotay kunne med fordel unnlatt å skrive fortidshistorien i presens, i håp om å få til en samtidighet som ikke helt sitter.  

« «Russisk vinter» »

Daphne Kalotay

«Russisk vinter» er likevel ingen dårlig roman. Kalotay sier hun har hentet stoff blant annet fra Nadeshda Mandelstams erindringer (som herved varmt anbefales). Den kan på ingen måte sammenliknes med «Russisk vinter», men selve temaet er så godt og interessant at også denne boka er verd å lese.    

Paranoid Stalin  
Plottet kan virke forutsigbart, men overrasker etter hvert. Det er forbundet med sovjetmenneskets evige angst, mistroen avfødt av angiveriet, jødeforfølgelse og misbruk av psykiatriske diagnoser. Her er også kjærlighet, sjalusi og en bitter og hevngjerrig gammel kvinne fra tsartiden.  Samt en — og her har Kalotay åpenbart gjort grundig research — nokså skremmende innsikt i det beinharde ballettmiljøet.  

Stalin dukker forresten også opp - i all sin paranoide velde.