MINIALBUM: Marit Larsen gir ut sitt mest folk-pregete album i karrieren, et særdeles smakfullt minialbum kalt «Joni Was Right». Foto: Ingrid Pop
MINIALBUM: Marit Larsen gir ut sitt mest folk-pregete album i karrieren, et særdeles smakfullt minialbum kalt «Joni Was Right». Foto: Ingrid PopVis mer

Anmeldelse: Marit Larsen tar full kontroll

Gir ut et fem nye låter Joni Mitchell kan være stolt av.

MINIALBUM: Det ligger mye inspirasjon og framfor alt ærefrykt i tittelen på Marit Larsens første utgivelse på to år, «Joni Was Right».

Joni Mitchell De fleste som kjenner til Marit skjønner med en gang at Joni bærer etternavnet Mitchell — en unik singer/songwriter som har inspirert et par generasjoner låtskrivere over hele verden.

Kanadieren (73) fikk sitt kommersielle gjennombrudd med «Court & Spark» i 1974, og 41 år yngre Marit fra Lørenskog har aldri lagt skjul på at hun er blodfan.

Laurel Canyon Mitchell var «dronninga» av Laurel Canyon, som var lekegrinda til Crosby, Stills & Nash (og delvis Young), The Byrds, The Mamas & The Papas, Buffalo Springfield og Jackson Browne på 70-tallet.

Marit har ikke flyttet til Laurel Canyon, det bare virker sånn. Særlig sistesporet «A Stranger Song» minner om stemningen i det kjente «nabolaget» i Hollywood Hills. En skikkelig gromlåt!

En annen av Marits helter er amerikanske Gillian Welch (48), som har et unikt uttrykk der hun forener country og folk.

Pop goes folk Også Larsen har vært åpen for å teste ut musikalske grenser, fra hun startet som barnestjerne sammen med Marion Ravn i M2M og til hun fant sin egen stil som soloartist.

Hun har riktignok alltid hatt ett og et halvt bein i popen, men liker å «lure inn» litt country og folk. Nå står hun hele løpet ut og har lagd det albumet hun trolig alltid innerst inne har hatt lyst til å lage.

Det har ligget i kortene, og noen av oss vil ta i litt og si: Endelig! Ikke fordi pop-platene er dårlige, men fordi hun åpenbart har dette i seg og trenger å «slippe det ut».

Eget plateselskap Utgivelsen av «Joni Was Right» faller sammen med at hun nå har startet eget plateselskap og derfor gjør akkurat som hun vil. Det betyr også at hun produserer sjøl, som hun for øvrig også gjorde på sitt fjerde album, «When The Morning Comes» (2014).

Minialbum Dessverre er det ikke et fullt album vi får fra den norske «folk-dronninga», men et 15 minutters nesten utelukkende akustisk minialbum. Til gjengjeld er det ikke ett minutt for mye.

Albumet gis - i hvert fall foreløpig - bare ut digitalt, og da samtidig over hele verden. Er det en prøveballong? Rent kommersielt er det kanskje ingen god idé, men det føles veldig riktig. Og nå handler ikke dette så mye om platesalg. Like hyggelig er det at hun nå tar med seg dette til scenen. Sørg for at stearinlysene står klare!

Nøye gjennomtenkt Sammen med Mari Kreken, Tor-Egil Kreken og Christer Slaaen har hun begått fem låter der hver eneste detalj er nøye gjennomtenkt, fra delikat, akustisk gitar og forsiktig bruk av banjo og et mer tydelig piano til en beskjeden el-gitar og kreativ koring/harmonier. Marits karakteristiske, myke, litt «barnslige» stemme bærer prosjektet.

Uttrykket er ikke så langt unna den svenske søskenduoen First Aid Kit, som har mange venner i Norge.

Uten datostempling «Joni Was Right» har kanskje ingen umiddelbare radiohits som «Don't Save Me», «Under The Surface» og «If A Song Could Get Me You», men består av fem låter uten datostempling. Til og med coveret er retro, og viser Marit på en tradisjonell diner «der borte».

Tekstene borrer riktignok ikke like dypt som hos Mitchell og Welch, men Marit holder seg innenfor et kjent univers for henne. Som vanlig handler det ofte om kjærligheten, som kan være både komplisert og forbudt. Den blir man jo aldri ferdig med.

« «Joni Was Right». »

Marit Larsen

5

Plateselskap

Håndbrygg Records

Ok, Joni har hatt rett hele tida. Og - vi ønsker oss mer enn et kvarter av dette!