NETTNEKT: For noen uker siden fikk jeg endelig muligheten til å sperre elevenes internettilgang. Inntil da kunne de ved å henvise til at de tok notater, surfe rundt på sosiale medier og annet uten at jeg i praksis hadde muligheten til å stoppe det. Nå har de fått et større hinder for distraksjon, skriver artikkelforfatteren. Foto: Berit Roald / NTB scanpix 
NETTNEKT: For noen uker siden fikk jeg endelig muligheten til å sperre elevenes internettilgang. Inntil da kunne de ved å henvise til at de tok notater, surfe rundt på sosiale medier og annet uten at jeg i praksis hadde muligheten til å stoppe det. Nå har de fått et større hinder for distraksjon, skriver artikkelforfatteren. Foto: Berit Roald / NTB scanpix Vis mer

Ansvar for egen luring

For noen uker siden fikk jeg endelig anledning til å sperre elevenes internettilgang. 

Meninger

Bør elever ses på som profesjonelle konsertpianister som etter ti tusen timer med intens øving har lyktes i å bli feterte stjerner og framfører sitt mesterverk til stor applaus foran et kresent publikum, eller er de som fleste av oss – stort sett ganske alminnelige mennesker?

Ansvar for egen læring var i mange år mantraet som styrte skolen. Og en så på elevene som rasjonelle aktører på evig jakt etter intenst skolearbeid og best mulig resultater. Elevene skulle ikke i noe fag vurderes etter den daglige innsatsen, og om de i det hele tatt møtte opp på skolen var mindre viktig. De skulle vurderes etter hvordan de gjorde det på tentamen.

Legg så til at en i løpet av relativt kort tid pøste en kvart million datamaskiner inn i skolen uten å gi noen opplæring av oss lærere når det gjaldt hvordan datamaskinene best skulle brukes i undervisninga, og heller ingen plan for bruken, gjorde databruken obligatorisk i alle fag, og du har oppskriften på merkbart dårligere resultater. Hvilket vi også fikk.

Innlegget om elever som profesjonelle konsertpianister sto i Aftenpostens aftennummer i 2011 (8. september) og er skrevet av en ansatt i Utdanningsdirektoratet. Det forteller mye om hvordan en tenker i direktoratet. Etter hvert ble Utdanningsdirektoratet også en stat i staten – og en slags gjøkunge som forsøkte å dytte alle andre ut av redet.

Heldigvis er det nye tider, og Utdanningsdirektoratet har måttet bite i gresset og motvillig godta endringer takket være nye koster i Kunnskapsdepartementet og på Stortinget. Fra og med august 2015 ble det fastslått i Forskrift til opplæringslova at det jevne arbeidet gjennom året også skal være med når endelig karakter skal settes. Og vi har ikke minst fått ei fraværsgrense.

Noen uker tilbake fikk jeg også endelig muligheten til å sperre elevenes internettilgang. Inntil da kunne de ved å henvise til at de tok notater, surfe rundt på sosiale medier og annet uten at jeg i praksis hadde muligheten til å stoppe det. Nå har de fått et større hinder for distraksjon.

I stadig mindre grad lar vi elevene få lov til å ta ansvar for egen luring. Det går sannelig framover.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook