Åpent brev til Thorvald Stoltenberg

SPILLEAUTOMATER: Du sier til NRK at du er bekymra for 200.000 norske barn som lever i utrygge hjem med rus, vold og psykiske problemer. Da jeg så det kom jeg til å tenke på at jeg så presseansvarlig Apeland på Dagsrevyen her om dagen, der han med tyngde erklærte at Røde Kors nå vil hente sine inntekter fra spilleautomater på nettet.

BEKYMRINGEN for disse barna, Thorvald, burde også gjelde for de som har foreldre som spiller. De er en del av de 200.000. Siden jeg sjøl jobber med unge, og sjøl har vært spilleavhengig vet jeg faktisk noe om det. Du er bekymra over tanken på vin i butikken, men automater har vært greit. Det er dobbeltmoral det, Thorvald. Jeg er helt enig med deg i at økt tilgjengelighet gir økt forbruk, men det gjelder faktisk ikke bare for vin. Jeg fatter og begriper ikke at dere kan kalle dere en humanitær organisasjon, dere som skor dere på andres ulykke. Jeg har sendt kritiske mail til dere, og stort sett aldri fått svar. Kanskje en gang, og det var ikke svar på det jeg spurte om.Internett er vanskelig å kontrollere, det vet jeg. Tror heller ikke vi får bukt med gambling, men det går an å la være å ta i mot det Hans Olav Fekjær så treffende har kalt blodpenger.

NÅ ER AUTOMATENES dager talte i butikker og andre steder folk ferdes, og det var på tide. Takk til Trond Giske som endelig skjønte det, og gjorde noe. Takk også til Valgerd Svarstad Haugland som begynte jobben med å komme dit vi er i dag. Takk til alle som har vært med og påvirket politikere og andre slik at det endelig skjedde noe. Speielt PTS, organisasjonen for pårørende, med Lill-Tove Bergmo i spissen. Hun har nok kjent på kroppen den bekymringa du har for de nevnte barna, Thorvald. For egen del vil jeg takke alle som hjalp til og fikk meg på rett spor etter min avsporing.

RØDE KORS DERIMOT, levner jeg ikke noen ære, Thorvald. Ikke bare sørger dere for at antallet spilleavhengige opprettholdes, dere sørger også for at Blå Kors får nok å gjøre. De spilleavhengige er jo Røde Kors viktigste bidragsytere, så dem må dere jo ta vare på og gi et tilbud. Forsvinner de må dere begynne å selge lodd og holde basarer igjen. Egentlig er det til å spy av. Håper dere klarer å leve med det, og at samvittigheten ikke blir for tung å bære.Og husk dette, Thorvald, pengene mine får du aldri. Etter år med slit har jeg endelig litt jeg kan bidra med, men dere har fått nok.