Åpner antilopejakka

Lastebiler og forførende kvinner gjorde Randi til månedens poet.

(Dagbladet.no): - Dette var en stor ære for en sørlending fra Kvinesdal med 55 år på nakken eller baken eller hvor det nå setter seg. Jeg håper ikke det setter seg i hodet, svarer Randi Hjemlestad på at hun har blitt månedens poet.

Diktene «ein lastebilsjåfør ser ut over sjøen» og «sug» satte seg fast i hodet til juryen, som valgte henne til månedens poet på bakgrunn av de to diktene.

Flere bildikt

- Selv om jeg ikke har gitt ut noe ennå, så er det skrive jeg gjør nesten alltid. Jeg samler ord i ulike sammenhenger, ser på dem, skriver dem om, kanskje kan de likne noe senere, forteller Randi.

Hun har en barnebok om inne til vurdering hos et forlag. Den består av smådikt og fotografier og handler om to gamle biler - ikke helt uten sammenheng med lastebildiktet hennes.

- Hva betyr nicket ditt?

- Jeg kaller meg rjoto etter en steinbu inne på Hardangervidda forbi Hedlo, liker godt det navnet, det klinger i mine ører, forteller Randi, som ved siden av skrivinga er norsklærer på Øystese Gymnas.

- Jeg synes det er kjekt, fordi det er så mange okei elever. På si prøver jeg å lære meg russisk.

Foto: KÅRE NESS Vis mer

Stillhet

Hun har ikke pc hjemme.

- Det blir mye papirsøl, kommenterer Randi.

- Jeg tror jeg må si at jeg er flink til å sitte og bare se ut og tenke, og at jeg trenger stillhet. Ikke mye teve- og radiolyder hos meg, nei.

Også svarene hennes er stillferdige. Før hun avslutter:

- Det er så mangt en kunne sagt, tror jeg sier det slik, jeg.

Les juryens kommentar:

Dikt frå utkanten

Denne månaden hadde rjoto markert seg med fleire fine dikt. I tillegg til desse to, merka juryen seg rg diktet om kaikatten konrad. Me vil altså framheva begge desse dikta, «sug» og «ein lastebil ser ut over sjøen» som månadens dikt i mai, og nyttar høvet til å fokusera på poeten rjoto. Ser me på dei tre nemnde dikta, er det tydeleg at rjoto kan skriva dikt som ikkje har eit typisk eg-sentrum. Det er observasjonar av verda, gjerne av menneske litt i utkanten av det vanlege. Små raske og treffande portrettskisser som er rissa opp i løpet nokre linjer. Denne måten å skriva på har me lyst å fokusera på; dei presise observasjonane som ender i det enkle og direkte, eller i det opne og spenningsfylte diktet. Dikta gjev gode poetiske glimt av menneskesinnet i samspel med omverda.

Lastebilsjåføren er eit konkret og direkte portrett av ein gammal mann som kanskje står på terrassen og ser ut over sjøen. Kanskje på ein aldersheim, slik me har sett det i Paal Brekke si bok «Aftenen er stille», kanskje er det framfor si eiga stove, kanskje er han gammal og svimmel, kanskje er det andre grunnar til at han må halda seg litt fast. Eit slikt dikt krev eit konkret og enkelt språk, men gjennom desse enkle linjene får rjoto fram at mannen står fram som noko attgløymt som ikkje lenger kan gjera det einaste han ein gong kunne. Likevel står han nå her. Og er. Og me må ta det innover oss.

Sug er eit langt meir mangetydig dikt, ein tekst med kontrastar og spenning og perspektiv. Det finst ei stemning med flammar og skjørt, klakkande hælar og himmel, og eit verb som vinkar, forelsking og attrå er uuttalte og tydelege understraumar. Men det finst også ein vanleg kveld. Lesaren vert ståande att framfor den opne antilopejakka og undra seg om det er naturen sine tre som har kledd seg opp, eller tre ungjenter som alltid er saman om merksemda, eller om det er meir erfarne og profesjonelle forførarar. Diktet viser kor mykje ein poet kan overlata til lesaren, og likevel laga eit samanhengjande diktuttrykk med mange dører for ulike sinn og hjarte. Utømeleg.

For juryen,

Helge Torvund

Juryen består av Helge Torvund, Kristian Rishøi, Niels Schia og Maria Børja.