Arbeiderpartiet: Produksjonsmidlene til norsk film må styrkes

Reagerer på at filmen om Askeladden må spilles inn i Tjekkia.

(Dagbladet): Maipo Film AS og regissør Mikkel Brænne Sandemose har fått 16,5 millioner kroner til kinofilmen «Askeladden - I Dovregubbens hall», som er en eventyrfilm basert på Asbjørnsen og Moes klassiske fortellinger.

Filmens budsjett er på 55 millioner kroner, og får å nå det, må store deler av filmen spilles inn i Tsjekkia.

Svakheter Dette får Arild Grande, Arbeiderpartiets mediepolitiske talsperson, til å reagere.

- Dette viser at det fortsatt er mye som gjenstår etter filmforliket i Stortinget, og at regjeringen må videreutvikle insetivordningen og komme tilbake med økte rammer i revidert statsbudsjett, slår han fast.

Han mener insentivordningen, som den er nå, har klare svakheter.

- Terskelen for å bli inkludert er for høy, det er plass til for få prosjekter og rammen er for lav. Vi ser at det fortsatt er kostbart for norske aktører å produsere i Norge, og dette må tilskuddsordningene ta høyde for, sier Grande.

- Spilles inn i Tsjekkia Filmen «Askeladden - i Dovregubbens hall» er ifølge NFIs pressemelding lagt til Norge på 1800-tallet og handler om den fattige bondesønnen Espen Askeladd på 17 år, som begir seg ut på en farefull ferd for å redde kongerikets prinsesse fra Dovregubben. Manuset er ved Aleksander Kirkwood Brown og Espen Enger.

- Det stemmer at deler av filmen spilles inn i Tsjekkia. Vi klarer ikke å finansiere en film til 55 millioner kroner med bare norske finansieringskilder. Europeisk finansiering henger ofte sammen med at en forbruker penger i forskjellige land, uttalte produsent Synnøve Hørsdal til Dagbladet forrige uke.

Grande mener de fleste norske aktørene ønsker å holde produksjonen i Norge, men at det er for dyrt.

- Det må komme tiltak som gjør at norsk film kan produseres i Norge. Foreløpig ser vi at insentivordningen bare er til for utenlandske produksjoner. Det er ikke nok. Produksjonsmidlene til norsk film må styrkes og vi må vurdere å øke støtten til co-produksjoner.

- Grådige produsenter Daglig leder i Norsk Filmforbund, Lars Magnus Sæthre, mener det i hovedsak er for små bevilgninger fra NFI og grådige produsenter som flytter produksjonene ut av landet, og østover i Europa.   

Det er filmprodusent Frederick Howard ikke enig i.

- Mitt bilde av norske kulturprodusenter, er at de er dypt kulturinteresserte mennesker, som jobber for å beholde arbeidsplasser og skape fortsatt vekst i filmnæringen, i ei tid da inntektene fra hjemmevideomarkedet har kollapset og den offentlige viljen til å hjelpe bransjen ikke er tilstrekkelig, sier han og fortsetter:

- Men det handler selvfølgelig om økonomi også. Staten kan investere et vist antall millioner i en film, men ikke dekket hele budsjettet. Derfor må man sørge for privatkapital og kulturmidler fra andre land for å få de store, publikumsvinnende filmene finansiert.

Han mener at dersom man hindrer produsentene i å skaffe internasjonal finansiering til sine filmer vil det offentlige måtte øke sine investeringer om vi ikke skal se et stort kvalitetstap i norsk film. 

- Det Norske folk er blitt vant til en langt bedre kvalitet på norske filmer enn de var før. Mye av grunnen til dette er det store internasjonale samarbeidsprosjektet den moderne filmkunsten er blitt.