DET VARMET:  «Det å se mennesker med hijab be til Allah for at han skulle ta vare på de pårørende, det varmet veldig. Og for første gang i mitt liv opplevde jeg dem som muslimske nordmenn», skriver artikkelforfatteren. Generalsekretær i Islamsk Råd Norge,  Mehtab Afsar (nr 2 fra h) var en av mange som la ned blomster sammen med sin familie utenfor Oslo Domkirke.  Foto: Aleksander Andersen / Scanpix
Foto: Aleksander Andersen / Scanpix
DET VARMET: «Det å se mennesker med hijab be til Allah for at han skulle ta vare på de pårørende, det varmet veldig. Og for første gang i mitt liv opplevde jeg dem som muslimske nordmenn», skriver artikkelforfatteren. Generalsekretær i Islamsk Råd Norge, Mehtab Afsar (nr 2 fra h) var en av mange som la ned blomster sammen med sin familie utenfor Oslo Domkirke. Foto: Aleksander Andersen / Scanpix Foto: Aleksander Andersen / ScanpixVis mer

Å føle seg som Judas

Jeg har i mange år stemt Frp, og jeg har enten blitt sett på som dum, rasistisk eller grådig.

Frp: Jeg har i mange år stemt Frp. Det vanskelige har ikke å argumentere for mitt syn, men heller stillheten som jeg har blitt møtt med.

Ord som toleranse har jeg ofte opplevd som fraværende hos mine motdebattanter. Og jeg har enten blitt sett på som dum, rasistisk eller en grådig fyr som har hatt privatøkonomiske interesser av å stemme FrP. Ikke som en som fordeler av mer Fremskrittspartipolitikk for samfunnet som helhet.

I min jobb har jeg møtt mange fremmedkulturelle og fått en inngående forståelse for enkeltindividers situasjon og lidelse. Likevel har jeg på et samfunnsmessig plan blitt kritisk til innvandringen til Norge. Ting har gått for fort. For øvrig så innrømmer jeg at jeg nok har vært i overkant skeptisk til islam. Men jeg som har levd i et samfunn med kristen antivitenskapelighet, har ikke akkurat følt noe brennende behov for enda en religion som skjeler til en utdatert bok når viktige avgjørelser skal tas.

Men det varmet å se at muslimer i dette ganske land har grått over ugjerningene som ble begått på Utøya, det varmet å se at også de har sett at det ikke har vært lett å være nordmann i en brytningstid. Vi er et lite folk. Det å se mennesker med hijab be til Allah for at han skulle ta vare på de pårørende, det varmet veldig. Og for første gang i mitt liv opplevde jeg dem som muslimske nordmenn.

Enhver som ikke ser at Norge og Nord-Europa er godt på vei til å bli rasemessig blandet innen noen tiår lever i en illusorisk boble. Intet tenkende menneske har tro på politiske programmer som tar sikte på å bevare ens egen rase. Men når jeg gikk rundt i Oslo for 25 år siden, så var det nesten bare etniske nordmenn der, og jeg opplevde Oslo som min hovedstad. Nå er enkelte strøk fullstendig tomme for nordmenn. I enkelte strøk spyttes man etter hvis man er homofil. I fengslene er det en overvekt av fremmedkulturelle.

Man kan ikke stikke sånne ting under en stol slik som enkelte partier har gjort, fordi de ikke tør å forholde seg til det ubehagelige. Det er ubehagelig å høre om etnisk norske barn som mobbes fordi de spiser svinekjøtt. På et nivå kan vi framvise toleranse, for eksempel innenfor religionsfrihet. Men vi må også kunne sette grenser.