ARILD STUBHAUG: 
Forfatteren av boka "Jacob Aall i sin tid" som utkommer i forbindelse med grunnlovsjubileet. Foto: Andrea Gjestvang
ARILD STUBHAUG: Forfatteren av boka "Jacob Aall i sin tid" som utkommer i forbindelse med grunnlovsjubileet. Foto: Andrea GjestvangVis mer

Aristokrat og demokrat

Det er tid for å bli bedre kjent med eidsvollsmennene.

Kommentar

Så jeg innrømmer det gjerne: I alle år har jeg jevnlig ferdes slik at jeg enten har krysset eller gått gjennom Jacob Aalls gate på Majorstuen. Men mannen som ga gata navn, var jeg lite fortrolig med. På skolen lærte vi at han var eidsvollsmann, og langt bak i hodet hadde jeg en forestilling om at han var knyttet til Nes jernverk ved Tvedestrand. Men der stanset personkunnskapen.

Men ikke nå lenger. Denne uka presenterte forfatteren Arild Stubbhaug sin biografi om Aall, «Jacob Aall i sin tid», og da står det fram en utrolig mangefasettert personlighet. For Jacob Aall var så mye mer enn en av fedrene på Eidsvoll. Ja, han var heller mislykket som deltaker på Riksforsamlingen, kjedet seg når Jonas Rein tok helt av med sine luftige retoriske svev, og syntes prins Christian Frederik og selvstendighetspartiets menn manglet realitetssans når de trodde de kunne sette seg opp mot stormaktenes beslutninger i Kiel. Han betraktet oppholdet på Eidsvoll som 40 dager i ørkenen, sier biografen.

Aall var en av dem som tapte den 17. mai 1814, men som seiret den 4. november da unionen med Sverige ble etablert. For ham var imidlertid heller ikke det noen seier fordi han egentlig følte at Norge og Danmark hørte sammen. Dette ble likevel ikke noe som styrte hans videre vei gjennom livet. For nå spilte han ut så mange andre av evnene sine.

Som ung hadde han studert teologi i København uten å bli fanget opp av den ideologiske vending som var knyttet til opplysningsideenes gjennombrudd på universitetet i 1790-åra. Og da han skulle debutere som prest, greide han ikke å gjennomføre prekenen. I stedet dro han til Freiberg, universitetet som var forbilde for bergseminaret på Kongsberg og som dermed kunne ha blitt modell for Norges første universitet. Her skaffet han seg kunnskaper som skulle komme til nytte i hans virke som en av landets fremste industriherrer. Han ble en ledende mann i alt økonomisk liv i distriktet, ja i landet.

Mot slutten av livet henga han seg dessuten til språklige og historiske studier, utga sagaer og skrev og oversatte bøker og var en habil musiker med fløyte som hovedinstrument. Dette var også et virke av stor betydning i en ung nasjon som var på leiting etter en ny identitet som selvstendig nasjon. Jacob Aall var en mann som sto med beina i mange kulturer og formidlet mellom dem 150 år før C. P. Snow kom med sine tanker om naturvitenskap og humaniora.

Stubbhaugs biografi handler om en mann med egenskaper som ofte etterlyses i dag, en historisk periode som likner på Aalls tid da alt var i støpeskjeen. Han var en aristokrat som styrte sine virksomheter som en patriark, men ble mer demokrat med åra. Til slutt ble han også første ordfører i Holt kommune.
Nå reiser Aust-Agder et monument av ham formet av Arild Stubbhaug. Fylket bevilget fem millioner kroner til boka, som blir deres sentrale bidrag til grunnlovsjubileet. Det er kanskje ingen stor sum, men det forteller om en politisk vilje som strekker seg ut over dagens strev.
Jeg tror Jacob Aall ville ha likt det selv om han var beskjeden for sin egen del.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook