UNDERFUNDIG: Arto Paasilinna beholder grepet om et trofast publikum, denne gang med historien om pastoren som tar en bjørn til tjener. FOTO: TOM MARTINSEN/Dagbladet
UNDERFUNDIG: Arto Paasilinna beholder grepet om et trofast publikum, denne gang med historien om pastoren som tar en bjørn til tjener. FOTO: TOM MARTINSEN/DagbladetVis mer

Arto Paasilinna i kjent stil

Fansen får sitt i ny bok.

ANMELDELSE: Den finske forfatteren Arto Paasilinna har fått en stor og takknemlig krets av lesere med romaner som «Harens år», «Kollektivt selvmord» og« Den elskelige giftblandersken» - for å nevne noen av hans mest kjente bøker, som nå er oversatt til 46 språk.

Velkjent spor
Den nyeste Paasilinna-romanen på norsk, «Prosten og hans forunderlige tjener», følger for så vidt et velkjent spor:

En dramatisk episode i et ellers temmelig trøstesløst og ensformig finsk liv utløser et oppbrudd som igjen utløser en uoversiktlig rekke av forskrudde hendelser; noe blir til det bedre og ingenting blir som før.

Denne gang begynner Paasilinnas bisarre fortelling i et avsides kirkesogn der prosten Huuskonen på sin 50-årsdag får en morløs bjørnunge i gave.

Når vår geistlige mann går i vinterhi sammen med med bjørnen og den unge rovdyrforskeren Sonja, reagerer ikke bare den forsmådde prostinnen.

Også biskopen tar affære, med det resultat at den fraseparerte prost tar farvel med menigheten.

Og for å finne mening med sin nye tilværelse legger Huuskonen ut på langtur med bjørnungen, som antar alt mer menneskelige attityder.

 
Dårskap og klokskap
Som Don Quijote med sin væper Sancho Panza opplever det umake paret mange eventyr og mye dårskap.

Forfatteren får rikelig anledning til å raljere over det moderne samfunnet i form av avsindig idrett (vertikalt spydkast) og overivrig byråkrati (bygningsforskrifter for bjørnehi).

Men også en tiltakende visdom vederfares teologen Huuskonen; han begynner å tvile på sitt kall og vier seg nå til studiet av utenomjordisk intelligens. Mens bjørnen er virksom som lettmatros, gatepredikant og øltapper i BelsePub Bear.

 
Å finne lykken
Og har ikke tilværelsen en mening også utenfor kirkesognet Nummenpää? Og er det ikke som eventyrdikteren H.C. Andersen sa, at å reise er å leve?

«På svalen satt en naken russisk kvinne som greide sitt rene hår, ved siden av en gråbrun bjørn som børstet pelsen sin, og på trappa nedenfor satt to finske rødlette menn som drakk øl og spiste salte smørbrød. Oskari Huuskonen stakk stortåa ned i den røde jorda og tenkte at så enkle er virkelig de lykkelige stundene i livet.»

Som bestilt
Den prisbelønte Arto Paasilinna er en underfundig, folkelig og lettfattelig forfatter som dyrker den vanskelig kunsten å skrive enkelt.

Prosten og hans forunderlige tjener er ikke hans beste roman, jeg synes nok at veteranen her har falt for fristelsen til å gjenta seg selv. Men fansen får som bestilt.

« Prosten og hans forunderlige tjener »

Arto Paasilinna