Atter en seriemorder

Fyldige lepper møter maltrakterte lik.

FILM: Enslig politimann/kvinnes kappløp med seriemorder er en sjanger som trenger en god dose originalitet for ikke å bli dusinvare. I «Taking Lives» består det originale i at Angelina Jolie er politikvinnen, men det holder ikke helt å trute med leppene når du skal spille en FBI-agent som er så glup at hun blir hentet fra USA til den fransktalende delen av Canada for lage profil på seriemorderen.

Dessuten går hun rett i fella når hele salen allerede har skjønt hvem som er skurken. Storyen er med andre ord både forutsigbar og uoriginal. Riktignok hopper man i stolen av og til, men det er når det faller nye, særdeles maltrakterte lik ut av skuffer og skap.

Seriemorderen har holdt det gående i et par tiår, før han blir sett av vitnet Jimmy Costa (Ethan Hawke), en kunsthandler som kan tegne en brukbar skisse av ham. Agent Illeana Scott (Jolie), som hele tida klistrer opp grusomme bilder av ofrene over senga, lager en profil som tilsier at morderen stjeler identiteten til ofrene. En eldre kvinne kommer til politiet og sier at hun har sett sønnen sin som ble kjørt i hjel for mange år siden; han er her og han er livsfarlig!

Seriemorderens motiv er forslitt kvasipsykologisk, men det gis ingen (annen enn skrekkfilmatisk) begrunnelse for hvorfor han skjærer hendene av ofrene.

Et løfterikt tempo i Carusos film avtar underveis og stanser i en sluttscene som er ubeskrivelig smakløs.